Av: Heidi Strand Mathisen

Gaver er viktig i mange sammenhenger. I personlige forhold gir de bekreftelse på at vi er viktige for hverandre, at vi setter pris på hverandre og at vi husker på hverandre. En gave gis uten at vi forlanger noe tilbake. Likevel ligger en slags forventning der om en gjenytelse. Vi vil gjerne gi noe tilbake for å bekrefte at vi også synes at denne relasjonen er viktig. Det må ikke være for mye og ikke for lite! Dette kan lett skape både glede og forviklinger. I vårt overflods samfunn, der mange har alt de trenger og vel så det, kan gaver lett bli til besvær. Vi løser dette på ulike måter, noen kutter ut julegaver, andre går sammen og spleiser. Vi gir pengene til Kirkens nødhjelp og et kort til vår venn. Vi leter etter nye måter å bekrefte relasjoner på, nye måter å gi på. Tid er kanskje en større knapphet blant oss, enn penger? Kanskje er det å gi venner og familie tid sammen viktigere enn å gi ting?

Gaveøkonomi er en egen kategori innenfor økonomi. Gaver gir avkastning, på litt andre måter enn renter i banken. På samfunnsnivå er gaver helt avgjørende for alle frivillige organisasjoner og for mye av forskningen som foregår.

Denne søndagen handler tekstene om å gi og å dele. I prekenteksten møter vi kvinnene som fulgte Jesus og hjalp til med det de eide:

«I tiden som fulgte, reiste Jesus omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike. De tolv var med ham, og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer. Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av, Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre. Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.» Lukas 8,1–3.

Det å hjelpe hverandre med det vi rår over av ressurser, det være seg tid, penger eller eiendeler, har fulgt de kristne helt fra starten og er fortsatt et viktig ideal for oss. «Gud elsker en glad giver», har jeg ofte hørt. Dette Paulus sitatet leser vi i 2.kor 9,6-8.

«Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse. Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver. Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har nok av alt, ja, har overflod til all god gjerning.»

Det er ikke småtteri Paulus lover oss! Nok av alt! Så da er det vel bare å gi da?

God helg!