Ill: Bjørn Anders Nymoen

Giellarádje –⁠ samisk språkspalte

Språkspalten skal være en liten inspirasjonskilde for den samiske språkbrukeren.


Av Anders Kintel og Samuel Gælok

Giellarádje galggá liehket arvusmahttemij gå la gielajn barggamin. Giellaráje ulmme le giellasujtto gånnå gæhttjalip giellatjuolmajt álkket tjielggit, bágoj, moallánahkkoj ja gárgadisano hárráj. Sæmmi båttå aj tsuojggip gássjelisvuodajt gå galggá dárogielas sámegiellaj jårggålit.  

Språkspalten skal være en liten inspirasjonskilde for den samiske språkbrukeren. Språkspaltens målsetting er språkrøkt på en enkel måte, hvor vi vil ta opp språklige problemstillinger, forklare ord, begreper og setninger m.m. Samtidig vil vi peike på noen språklige fallgruver når en oversetter fra norsk til samisk. 

Ukens tema: Orddanning

Den vanligste og viktigste formen for orddanning er sammensetning og avledning. Denne gang skal vi se litt på ordsammensetning. Sammensetning er den vanligste måten å lage nye ord på i alle språk, det gjelder også samisk. Definisjonen på sammensetning: En sammensetning er et ord som består av flere ord, f.eks. báhko + girjje = báhkogirjje, ord + bok = ordbok, goahte + lájggo = goahtelájggo, hus + leie = husleie.

Den første delen i en sammensetning kalles forledd, den andre etterledd eller kjerneledd. Det er etterleddet som bestemmer hvilken ordklasse ordet hører under. 

Når det gjelder norske sammensetninger blir forleddet iblant utstyrt med en fuge – et suffiks som ikke har noen egen betydning. Eksempler er -s i arbeidstid (barggoájgge) og -e i guttegjeng (báhttjavehka). I norsk er reglene kompliserte når forledd og etterledd føyes sammen uten fuge, og når de skal ha -s eller -e som fuge. En slik fuge forekommer ikke i samisk. Men i samisk har vi andre markante regler som inntreffer ved sammensetninger, nemlig ved at vi ofte får en kasusendring i forleddet ved at nominativformen (grunnformen) går over til genitiv-form foran etterleddet, bl.a i noen stedsnavn, f.eks. Måsketjåhkkå, Slabávuodna, Tjoalmevárre, og spesielt ved ord som betegner avkom eller produkt av dyr, f.eks. låttetjivgga fugleunge, gájtsavuosstá geiteost, sávtsanáhkke saueskinn, lippabierggo lammekjøtt, der samisk har forleddet i genitiv-form, mens norsk har en fuge -e. Når et forledd er en avledning brukes også genitiv-formen, f.eks. málestimmuddo (middagstid), tjåhkanimgirjje (møtebok), varresvuodaguovdásj (helsesenter), girjálasjvuodaseminárra litteraturseminar. Ved noen sammensetninger med forledd i genitiv får vi også vokalbortfall i forleddet, f.eks tjåhkinime+girjje = tjåhkanimgirjje, riegádime+biejvve = riegádimbiejvve.   

I tillegg må en kunne nevne at sammensetninger inneholder ofte mer enn to ledd, noen ganger tre eller flere, det gjelder både i norsk og i samisk, f.eks. vuodo-skåvllå-åhpadiddje grunn-skole-lærer, åvddå-skåvllå-åhpadiddje-åhpadus før-skole-lærer-utdanning, giergge-ájge-årrom-sadje stein-alder-bo-plass.

Konklusjon: Vi følger samme prinsipp når vi lager sammensetninger i samisk og norsk, men reglene kan være ulike. I norsk kan det være noen kompliserte regler når det gjelder sammensetningsformativer, bl.a når skal en ha fuge-suffiks (-s, -e) eller ikke. I samisk har vi ikke fuge-suffiks, men til gjengjeld må man ta hensyn til valg av kasus, vokalbortfall og vokalendringer. 

Debatt
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.