Granskning og straff

Meninger: Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.

Av Ketil Bordewich, oppført som daglig leder for Hamarøyhallen SA, i enhetsregisteret, og medlem av styret.

Hva er det som gjør at valgte politikere tar frem begreper som, granskning og straff, fra talerstolen i formannskap og kommunestyret?

For en utenforstående blir slik språkbruk umiddelbart knyttet til straffbare handlinger. For så vidt også for innvidde. Sammen med en tendensiøs saksfremstilling og en ordlegging som mer en antyder at kommunen blir påført enorme kostnader gjennom økt låneopptak og økte driftsutgifter. Penger som etter sigende, kunne vært brukt andre steder i kommunen.

Småfolket

Jeg hadde en gang en meget klok leder som sa: «Pass deg for de små menneskene». Ikke de som er korte av vekst, men de som er smarte nok til å skjønne at de ikke evner, eller gidder å heve egen standard. De som velger å finne syndebukker, «kan du skylde på noen? problemet løst». De som velger å dra andre ned, istedenfor å heve seg selv. Er det et slikt fenomen vi er utsatt for i denne saken? Det er nærliggende å spørre. Eller er det andre saker, i øyeblikket, som man ønsker å ta oppmerksomhet fra.

Sponsorer og dugnad

Det gjøres store poenger av at ledelsen i hallen ikke har brukt sponsormidler til nedbetaling av lån, med bakgrunn i kommunestyrets vedtak punkt 3. For det første finnes det ikke, meg bekjent, en hjemmel noe sted Norges lover, som gir en kommune rett til å vedta retningslinjer for et annet selvstendig selskap. For det andre, står det i punkt 3. «Hvis det mottas ytterligere tilskudd til prosjektet, samt at det blir solgt reklameplass inne i klatrehallen, skal disse uavkortet gå til nedbetaling av lånet». Kan det være så vanskelig å lese teksten? Salg av hallreklame er direkte frie inntekter til hallen og kan selvfølgelig benyttes til lånereduksjon. Sponsormidler derimot, er øremerkede avtaler, bunnet i kontrakt, og kan selvfølgelig ikke benyttes til annet enn avtalen tilsier. Er det så vanskelig å forstå? Det er til og med kommet meg for øret at sponsorer har trukket seg, etter at kunnskapsløse saksbehandlere og politikere fritt har fått ytre seg. Er det på sin plass at noen beklager?

Dette er et dugnadsprosjekt som burde vært løftet frem som en ledestjerne i kommunen. Det samme med alle som har bidratt. I denne prosessen vil jeg trekke frem en særdeles viktig person. Knut Høivaag, som motvillig påtok seg roller i prosjektet, i tillegg til at hans firma, ikke bare har gjort en fortreffelig jobb, men i tillegg har hans firma underveis finansiert for store summer av egen lomme. Her kan nevnes at firma bl.a. har hatt to mann på prosjektet i ett helt år, kostnadsfritt. Dette er bare noe, det er mye mer.

Tillit

Et slikt prosjekt av en slik størrelse, drevet på dugnad, kommer med store utfordringer. For i det hele tatt klare å gjennomføre dette, er man avhengig av noe som for noen kan fremstå som et fremmedord, tillit. Man må ha tillit til de man har med seg og ha tillit til at det som blir sagt, også blir gjort. Derfor er det en nødvendighet, for i det hele tatt komme i havn, at referater og rapportering holdes på et minimum. Det er ikke nok mennesker å engasjere for å tilfredsstille slike behov. En stor takk til Karl Eirik Berntsen for en fantastisk innsats, sammen med de øvrige i byggekomiteen. Jeg vil selvfølgelig rekke en stor takk til alle som har bidratt til å få prosjektet i havn. Skulle vi ta inn over oss noe, er det muligens at det kunne vært engasjert profesjonell byggeledelse, med de ekstra kostnader det ville innebære.

Revisorrapporten

I etterpåklokskapens lys og med fasit i hand, er det lett å uttale seg om tall og størrelser. Det er mye man kan lese ut av et Excel-ark, men å dra slike bastante konklusjoner, blir for meg en bisarr øvelse. Jeg minner om at budsjettene i sin tid ble godkjent av, kommunen, fylkeskommunen og departement. Som om ikke det var nok, har fylket i ettertid uttalt at «dette bygget hadde aldri de klart å skaffe så rimelig, det dobbelte er mer passende». Vi snakker da om sluttsummen, ikke budsjettet.

Ekstern revisor

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Det er altså fattet vedtak om ekstern revisjon med punktvise spørsmål som skal besvares. Hvorfor skal kommunens befolkning belastes for ytterligere 300.000- 500.000 kroner for en rapport som ikke kommer til å få frem annet enn at prosjektet er enestående? Hvor skal midlene til dette tas fra?

Inntektssiden

Alt som har vært presentert til nå, har vært sentrert rundt kostnader og utgifter. Hvor er søkelyset på inntektene? Jeg leste nylig at det var positive tall for Hamarøyhallen. Det var interessante opplysninger all den tid, overskuddet av driften skal pløyes tilbake til idretten. Kan noen dokumentere at det er gjort. Jeg er redd for at idretten i Hamarøy i hele hallens eksistens har vært frarøvet betydelige summer, gjennom innfløkt regnskapsførsel. Så får vi håpe at nye retningslinjer og et mer positivt fokus med blikk på inntektssiden bringer oss i riktig retning.