Foto: Johannes Sandberg.
Debatt:

Norge trenger flere bønder!

Meninger: Dette innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.


Astrid T. Olsen, Ordfører Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: smabrukerlaget.no

Av Astrid T. Olsen, Ordfører Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

«Krise for bygdene» sier Avisa Nordland på lederplass 22.jan. «Vi må kreve en landbrukspolitikk som tar langt større hensyn til distriktslandbrukets interesser.» Bakgrunnen for lederen er avisas oppslag om et stort, nybygd sauebruk i Steigen som sliter økonomisk med fallende inntekter og økende utgifter. Jordbrukssjefen i Steigen og Hamarøy kommenterer det alvorlige i situasjonen med vekt på jordbruksmiljøet; både fagmiljø og sosialt liv i bygdene forvitrer: «Jordbruksmiljøet rakner».  De små og mellomstore gårdsbrukene er i den største faresonen. 

Situasjonen i landbruket som presenteres i Avisa Nordland kunne vært hentet fra nesten hvilken som helst kommune i Norge, selv om situasjonen for landbruksnæringen i Nord-Norge og på Vestlandet framstår mest krevende. Tillitsvalgte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag har meldt tilbake om utviklingen over mange år, men det har vært vanskelig å få gehør hos samarbeidspartnere og regjerende partier.

Ca 90% av bøndene har lønnsinntekt ved siden av gårdsdrifta. Mange må ha lønnsinntekt for å forsvare investeringer i utbygging og ny teknologi som skal gjøre gården til inntektsbringende på sikt. For andre er gårdsdrifta ei tilleggsnæring som gjør at de i sum har arbeid og inntekt nok til fortsatt å leve i bygda si. Felles for alle bønder er at det krever tid og innsats å drive godt. Det krever ekstra tid å bruke lokale ressurser som å høste små jordteiger eller gjerde for beiting og bruk av utmarksressurser.

Vi har de senere årene opplevd en landbrukspolitikk hvor det å kjøpe kraftfor som innsatsfaktor er billigere enn å betale tid og arbeid for å bruke de lokale ressursene i bygdene. På grunn av vinterens økte priser på kraftfôr, i tillegg til galopperende priser blant annet på diesel, handelsgjødsel, landbruksplast, materialer og energi, har fortvilelsen hos bøndene nådd framsidene i flere aviser. Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever derfor at vi må bruke Jordbruksforhandlingsinstituttets rett til å kreve tilleggsforhandlinger. Forutsetninger for drift av jordbruket i Norge er endret vesentlig, og det trengs aktiv handling raskt!

Landbruket som distriktsnæring i Norge har aldri vært i en så krevende situasjon som nå! Både små og store gårdsbruk står i fare for å avvikle. Lederen i Avisa Nordland mener situasjonen ikke er noen krise for norsk matproduksjon. Det kan fort vise seg at den uttalelsen baserer seg på manglende innsikt. Med økende klimaendringer og global kamp om matvarer for å fø egen befolkning kan det norske folk plutselig bli uten egen matproduksjon!

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er enig i målene i Hurdalserklæringen om å gjennomføre en opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser og at det er satt et mål for selvforsyningsgrad av norske jordbruksmatvarer, korrigert for import av fôrråvarer, på 50 prosent. Med et politisk flertall i Stortinget som er enige om at inntektsøkning og inntektsutjevning skal skje for alle bruk uansett størrelse, over hele landet, ligger alt til rette for at inntekt må økes på første årsverk for alle gårdsbruk denne våren. 

«Vi må rekruttere flere for å opprettholde og videreføre landbruket», sier Sp-ordfører i Hamarøy Britt Kristoffersen. I Norsk Bonde- og Småbrukarlag slutter vi oss til hennes uttalelser.