Merete Bolstad kjenner på en oppgitthet etter at regjeringen tirsdag foreslo tvungen lønnsnemnd i arbeidskonfliktene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk Lektorlag og KS (Kommunenes Sentralforbund). 

Aktive jobbsøkere

Men den erfarne læreren gikk ut av yrket allerede i mai med kofferten full av pedagogisk utdanning i tillegg til 30 års erfaring fra bransjen hun underviste i. Bolstad kjenner mange som tenker som henne.

– Jeg gikk rett over i ny jobb i mai. Og jeg kjenner mange som ikke bare vurderer annen jobb, men som er aktive jobbsøkere. Det trasige er at det er suverene  lærere med overskudd, sier Bolstad som ikke har tenkt seg tilbake til skolen.

Hun trives godt i sin nye jobb som rådgiver for informasjonssikkerhet ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Raseri

Etter at regjeringen svarte på lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd, har raseriet fra yrkesgruppen fått fritt utløp på blant annet Facebook. Lærere over hele landet er kort sagt rasende over behandlingen fra arbeidsgiver KS og landets mest sentrale politikere. Noen beskriver seg som «Kvalm av arrogansen til KS.» Noen føler bare på tristhet, mens andre ber både regjeringen og KS om å skamme seg, og sier det eneste lærerne ba om var å holde tritt med lønnsutviklingen.

– Vanskelig å forholde seg til

Den tidligere læreren forstår at følelsene kommer så sterkt til uttrykk etter at streiken ble stoppet ved at regjeringen grep inn. 

Bolstad forteller litt om hvorfor hun selv gikk til det drastiske skritt å skifte arbeidsplass i godt voksen alder, og ta med seg en erfaring og utdannelse som i høyeste grad er etterspurt i norsk skole. Hun følte seg etter hvert lite verdsatt til tross for 30 års erfaring fra bransjen i faget hun underviste i. I tillegg hadde Bolstad flere år med pedagogisk utdanning på toppen av det. At hun og andre lærere enkelt kan bli erstattet i klasserommet med en som bare har fagbrev på videregående nivå, synes den erfarne læreren er vanskelig å forholde seg til.

– Utdanning bortkastet

– Dette skjer både i grunnskolen og i videregående i dag. Har en person videregående skole, kan de tydeligvis erstatte læreren. Den verdien du føler du har som lærer forsvinner, og årene med utdanning føles bortkastet. Når de som vikarer tjener bedre enn deg i tillegg, må det være noe helt feil med innretningene i norsk skoleverk.

Retningen

Merete Bolstad sier det er retningen på skolen som er spørsmålet fra lærere nå: Skal ikke læreren verdsettes mer enn en uten utdanning?

Bolstad mistenker KS har trenert prosessen med å komme til enighet uten innblanding av regjeringen. Resultatet av streiken blir dermed at lærerne fortsatt sakker akterut lønnsmessig.

– Streiken har vart hele sommeren. Tanken bak det var at streiken i minst mulig grad skulle ramme elevene. Arbeidsgiver har hatt mange muligheter over flere uker til å komme til forhandlingsbordet med en reell vilje til å oppnå enighet med en yrkesgruppe som lønnsmessig har sakket akterut over år, men som også er sterkt opptatt av fremtidens skole og rekruttering til yrket. Men det er pengene som styrer…

– Synes de det er greit?

Den tidligere læreren synes dessuten det er rart at ikke foreldre reagerer på at ungene ikke får undervisning etter fagplanen på en didaktisk riktig måte. – Undervisningsplanlegging, opplegg og fremdrift i fag krever utdanning. Det å kunne nå fagplanmål. 

Hun viser også til forventningen om at man ved bruk av vikarer skal lage ferdige opplegg til dem som lærer i faget.

–  Innleide assistenter har ingen spesielle krav til å nå målene. Selv om jeg var ledig, så fikk ikke jeg vikartimer. Skoleledelsen tok heller inn ufaglærte som fikk samme betaling. 

Merete Bolstad sier hun har det bedre ved å jobbe for staten fremfor fylkeskommunen. 

– Selv om jeg faktisk tjener mindre, trives jeg bedre fordi jeg er verdsatt. Og har mulighet til å klatre lønnsmessig.