Lokalpolitiker Rune Østergren (Frp) er ikke i tvil om hvordan Norge bør møte utfordringene i fremtidens kraftmarked. Der Narvik-ordfører Rune Edvardsen først og fremst ser mot vindkraft og havvind, ser Østergren mot kjernekraft.

Vil sikre behovet

Mange husker fortsatt verdens verste kjernekraftulykke i april i 1986 i Tsjernobyl, og smaker på redselen når kjernekraft nevnes. Det gjør ikke Frp-politikeren. Han mener det ikke er mulig å møte etterspørselen etter kraft uten å bygge kjernekraftverk i Norge. En etablering som vil sikre først og fremst kraftkrevende industri, næringsliv, transport og husholdninger nok energi. 

– Dagens teknologi rundt kjernekraft kan ikke sammenlignes med den fra forrige århundret, og er helt trygg. Fjerde generasjon på thorium sørger for det. En energikilde Norge trolig har verdens største forekomst av.

Ja til kjernekraft

NVE har beregnet at strømforbruket i fastlands-Norge kan vokse med 24 terrawatt timer (TWh) frem mot 2035. I 2021 var det totale forbruket 139,5 TWh, mens det i 2035 kan komme opp i 157 TWh. Veksten vil komme innen industri, petroleum, datasentre og transport.

Østergren mener produksjonen av elektrisitet fra vindmøller ikke vil klare å møte dette behovet. 

Og Frp-politikeren er ikke alene. I en meningsmåling InFact har gjort for avisen Fremover mot slutten av 2022, sier 41 prosent av innbyggerne i Narvik kommune ja til atomkraft. 34,7 prosent sier nei, mens en andel på 24,3 ikke vet om de er for eller imot.

Eneste mulighet

– Det grønne skiftet og elektrifisering av samfunnet er umulig og kostnadsdrivende ved å satse på væravhengige løsninger som vindkraft. Der et moderne modulært kjernekraftverk på størrelse med en fotballbane vil kunne produsere 300 Megawatt, trenger man 100 kvadratkilometer med vindkraft for å oppnå samme teoretiske kapasitet. En kapasitet som er avhengig av at det blåser. Det eneste som kanskje gir oss en mulighet er kjernekraft, der hele Norges produksjon på ca 156 terrawattimer, kunne vært håndtert av bare tre tradisjonelle kjernekraftverk, som Japans Kashiwazaki - Kariwa.

Ustabilt nett

– Jo mer væravhengig strømproduksjon vi kjører inn i nettet, jo mer ustabilt nett får vi. For Europa er det stort sett slik at årstidene avgjør hvor mye eller lite det blåser. Ved å gjøre samme feil som de har gjort ellers i Europa; å satse på ustabil væravhengig produksjon, bygger vi et system der alle produserer for mye når det blåser, og for lite til eget forbruk. For ikke å snakke om eksport til andre, når det ikke blåser. Sistnevnte oftest når behovene er størst i den kaldeste vinterstid. 

Frp-politikeren mener dette er oppskriften på et system der både produksjon og priser svinger dramatisk avhengig av vær og vind.

– Vil koste skjorta

– Import fra andre land i perioder med lav produksjon fra vind vil dermed, om mulig, koste skjorta. Vindkraft er ferskvare og må benyttes når det blåser. Han viser til det som skjedde i Sverige i begynnelsen av desember. Da ble tre svenske kjernekraftreaktorer tatt ned for vedlikehold. 

Kraftanalytikere spådde rekordhøye strømpriser i både Norge og Sverige, og fikk rett. 

Kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue Insight sa i en kommentar til E24, at kombinasjonen av kulde og lite kjernekraft ikke er den beste kombinasjonen.

Og det er slike forhold politikeren mener man må forholde seg til i fremtidens kraftmarkedet – uten kjernekraft. 

Store industrisatsinger

Også Narvik-ordfører Rune Edvardsen peker på utfordringene kraftmarkedet står overfor de kommende årene, og hvilken resept han ønsker å bruke sammen med andre ordførere i landsdelen: En kraftig økning i energiproduksjonen. Store planlagte industrisatsinger vil kreve økt kraftproduksjon.

I en felles uttalelse tar ordførerne i de største byene i nord til orde for at det i Nord-Norge de neste 12–13 årene må settes i gang utbygging av så mye som 30 terawattimer (TWh) med fornybar energi. Noe av dette kan være ny vannkraft, og kanskje også nye energikilder, men de store bidragsyterne vil være vindkraft på land og havvind i et noe lengre perspektiv.

Støtte

Rune Østergren er sterkt engasjert i spørsmålet om fremtidens energibehov, og hvordan møte det. Og både lokalpartiet og fylkespartiet har kommet med utspill i sakens anledning.

– Jeg er selvsagt glad for at både Høyre og Sp støtter uttalelsen vår om dette teamet i fylkestinget. Det grønne skiftet og elektrifisering av samfunnet er umulig og kostnadsdrivende ved å bygge på væravhengige løsninger som vindkraft. 

Professor Jan Emblemsvåg ved NTNU, sier til NordSalten Avis at det er viktig å være klar på kravene som kraftsystemet må oppfylle.

Forutsigbarhet

– Kraftkrevende industri – eller industri generelt – må ha forutsigbar energiproduksjon. Det betyr at skal man bygge ut fornybar energi må man samtidig også investere i balanseringskraft/back-up kraft. Å investere i fornybar energi uten å legge hele bildet på bordet, gir en stor risiko for feilinvestering. For eksempel; ønsker man å balansere vindkraften ved hjelp av vannkraft, må man se på effektkravene/lastvariasjonene som vannkraften må følge. Da vil man for de fleste vannkraftanlegg i Norge, som er designet for relativt jevn produksjon, se at man må investere der for å klare å balansere vindkraften. Dette vil komme med økte kostnader og ofte marginal økning i energiproduksjonen. Skal man sikre at dette fungerer må derfor vindkraftanlegget inngå forpliktende balanseringsavtaler med noen vannkraftanlegg, og ikke som i dag – anta at noen bare fikser det.