Elise A. Bredal, 6 kandidat Steigen SV. og Aase Refsnes, ordførerkandidat Steigen SV. Foto: Privat

De glemte borteboerne

Meninger: Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.


Av: Aase Refsnes, ordførerkandidat Steigen SV, og Elise A. Bredal, 6 kandidat Steigen SV

For få uker siden startet 58 500 ungdommer på videregående skole. For all ungdom er dette en viktig overgang i livet, men for mange en annerledes overgang enn for andre. Mens mange bare skifter skole i samme by eller tettsted, må mange av elevene i distriktene flytte på hybel til byen for å gå på den linja de ønsker. Norge har i dag 24 000 borteboende ungdommer som går på videregående, men de får nesten ikke oppmerksomhet.

Steigen SV er veldig fornøyd med at regjeringen nå sier at borteboerstipendet skal ytterligere opp. Men dessverre skjer det ikke før neste skoleår. Borteboerstipendet lider enda at stipendet har stått på stedet hvil i mange, mange år. Hva skal vi gjøre for ungdommen som ikke får penger nok til at det går rundt?

Bodø er det vanlige stedet å gå på videregående skole for mange ungdommer bosatt i de små kommunene rundt, ettersom det er flere tilbud der. Et raskt søk på FINN viser at et rom i de billigste kollektivene lett koster 6000 kroner per måned. Ofte er de rimeligste hyblene i byene i bofelleskap, gjerne med studenter. Skal du bo alene eller i en mindre leilighet sammen med færre andre, må du gjerne ut med mye mer. Vi skulle gjerne tatt en større diskusjon om boligpriser i både by og bygd, og om hvordan folk presses i boligmarkedet, men dette er ikke løst over natta. I Norge skal det være gratis og lik rett til utdanning, uavhengig av hvor du bor og størrelsen på lommeboka til foreldrene dine. Sånn er det enda ikke.

Borteboerne får i dag 5848 kroner i måned, totalt 64 238 kr i året. Det utbetales ikke stipend i juli, noe som i seg selv er helt uforståelig ettersom man gjerne har husleie også da. Eller er det meningen at borteboerne skal måtte si opp leilighetene sine hver sommer, for så å komme inn i leiemarkedet i den verste tiden hver august?

Vi mener regjeringa har to valg, enten å øke borteboerstipendet til det nivået som studentene trenger for å leve av eller å garantere at boutgiftene som ikke dekkes av borteboerstipendet blir kompensert for. Og selvsagt innføre stipend også i juli. Studentene i Norge får i dag gjennom lån og stipend 137 900 kroner i året, altså betraktelig mer enn borteboerne. Vi regner med at denne summen er beregnet ut ifra hva det koster å bo alene som ung i Norge i dag. Samtidig vet vi at studentene heller ikke har noen pengefest, og også de kjemper for å ha mer å rutte med.

Vi mener alternativet med å kompensere borteboere som har særlig høye boutgifter burde sjekkes ut umiddelbart. Dette vil gjerne gjelde ungdom som går på skoler i pressområder, slik som de største byene våre. Alternativet i dag er at foreldre betaler deler av leia, strøm eller internett, eller at ungdommene betaler selv gjennom å jobbe ved siden av skolen. Det er selvsagt fint at ungdommen får seg arbeidserfaring, men 16-17-åringer bør heller konsentrere seg om skolearbeid. Ungdommer under 18 år har også større problemer med å skaffe seg arbeid enn de over 18 år.

Det har heldigvis blitt et økende fokus på at alle skal gjennomføre videregående opplæring og at alle skal med. De utfordringene som møter borteboerne som må flytte hjemmefra i en alder av 15-16 år, har først og fremst fått oppmerksomhet på Vestlandet, Trøndelag eller Nordland, der det er flest borteboere. Det fylket som har færrest borteboere er Oslo. Det er muligens årsaken til at utfordringene til borteboerne ikke får nasjonal oppmerksomhet, ettersom utfordringene ikke er kjent for folk med makt og innflytelse i hovedstaden vår. Enten det gjelder media, byråkrater eller politikere.

Vi har i Norge, med ulike regjeringer, gjort en formidabel jobb med å bygge studentboliger rundt omkring i landet. Nye, fine hybler og leiligheter som bidrar til at studentene har et godt tak over hodet. Hvert år ved studiestart er det allikevel krise for vi ikke har nok studenthybler, og studentene blir innlosjert i sovesaler. De 25 tusen yngre borteboerne som kjemper i det samme boligmarkedet, blir imidlertid helt glemt.

Noen fylkeskommuner begynner nå å forstå, og bygging av hybelleiligheter for borteboerne våre er heldigvis derfor mer på den politiske dagsorden. Det vil derimot ta lang tid å bygge hybelhus for våre 25 00 borteboere. Derfor mener vi at staten må komme mer på banen for å sikre at utdanning i Norge er gratis for alle. Både ved å få fortgang på bygging av elevboliger, men også få på plass ordninger umiddelbart som sikrer borteboerne våre som har store ekstrautgifter bare fordi de kommer fra bygda.

Skal vi fortsette å sende bygdebarna våre på slitne kjellerleiligheter, eller skal vi faktisk si til dem at vi satser på disse ungdommene? Altfor lenge har de yngste borteboerne blitt nedprioritert. Vi krever at regjeringen tar dette på alvor, og sikrer at distriktsungdommene våre som lever i pressområder, får kompensert sine utgifter allerede i dag. Det skulle faktisk bare mangle.

 

 

Debatt
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.