Lulesamisk språk har lenge stått i skyggen av nordsamisk når det gjelder statlig støtte og oppmerksomhet. Nå mener Vibeke Larsen i Nordkalottfolket at tiden er inne for å rette opp i forskjellsbehandlingen. Hun etterlyser konkrete tiltak fra Sametinget, særlig i lys av de ekstra 50 millionene som nylig ble tildelt i statsbudsjettet.

– Det er på høy tid å rette opp i den manglende likeverdigheten mellom de samiske språkene i Norge. Mens nordsamisk undervisning får statlig direktefinansiering, er lulesamisk overlatt til kommuner og fylkeskommuner, særlig Hamarøy kommune. Dette fører til at lulesamisk stadig taper terreng, sier Larsen.

All honnør til kommunen

Hamarøy kommune har allerede tatt grep for å styrke språket gjennom rapporten Et krafttak for lulesamisk språkutvikling, som ble ferdigstilt tidligere i år. Rapporten foreslår blant annet å etablere en lulesamisk profilskole på Drag, et tiltak Larsen mener er helt nødvendig for å sikre språket for fremtidige generasjoner.

– Hamarøy kommune fortjener all honnør for sitt arbeid. De viser vilje og initiativ til å styrke lulesamisk språk. Men dette kan ikke være et ansvar de må bære alene. Staten og Sametinget må også ta sin del av ansvaret, sier hun.

Et krav om handling

Hjertespråk-utredningen fra 2016 pekte allerede for åtte år siden på at barn og unge er nøkkelen til bærekraften for samiske språk. Likevel opplever Larsen at lite har skjedd på lulesamisk front siden den gang. Hun forventer nå at Sametinget tar grep.

– Vi forventer at sametingsrådet kjenner sin besøkelsestid og samarbeider med Hamarøy kommune for å få på plass en lulesamisk profilskole. Nå har Sametinget fått økte økonomiske rammer, så det bør i alle fall ikke stå på økonomien, sier hun.

Larsen avslutter med en klar oppfordring til Sametinget:

– Det er på tide å hoppe i tøflene og få dette tiltaket på plass. Å parkere tøflene under senga er ikke et alternativ lulesamisk språk har tid til å vente på.