– Parsellhagen til Hanne Lieng er et fint eksempel på kulturbæring, sier Kristian Myhre mens han bøyer seg over potetåkeren og tar opp poteter sammen med moren Britt Myhre.

Lørdag var det liv mellom potetradene i Nordfold. De 12 parsellene som ble etablert tidligere i år, var klare for høsting, og både parselleiere, barn og barnebarn hadde møtt fram.

Bak initiativet står Hanne Lieng, som har overtatt familiegården.

– Jeg hadde lyst til å bruke denne flotte jorda til noe. Og så hadde jeg lyst til å gi noe tilbake til Nordfold. Jeg er så glad i denne bygda, forteller hun.

Tilknytningen til jorda går flere generasjoner tilbake.

– Besteforeldrene mine hadde potet her, og foreldrene mine, sier Lieng.

Ideen om parsellåkeren tok hun blant annet med seg til årsmøtet i grendelaget i Nordfold. Responsen viste raskt at flere hadde lyst til å være med.

– Jeg pratet med folk, og så var jeg på årsmøtet til grendelaget i Nordfold og orienterte om det her. Det var sånn det startet, forteller hun.

Ble for lite jord

Det ble etablert 12 parseller, men interessen viste seg å være større enn Lieng hadde sett for seg.

– Vi fikk egentlig for lite åker. Det var veldig vanskelig å vite hvor mange som var interessert, sier hun.

Derfor kan parsellåkeren bli større allerede neste sesong.

– Det er flere som er interessert, og så har jeg også lyst til å tilby barnehage og skole å være med hvis de er interessert, forteller Lieng.

Hun håper med andre ord at årets prosjekt bare er starten.

– Jeg håper veldig det. Det er så trivelig å treffes i laget her, sier hun.

For Vidar Brettvik fra Stamsvika er tilbudet særlig verdifullt fordi han ikke har egen jord å dyrke på.

– For meg som ikke har jord tilgjengelig, er dette en fin måte å skaffe meg potet på. Det er jo også et fint, positivt og sosialt tiltak. Det er en viktig tradisjon å ta vare på, sier Brettvik.

Det koster heller ingenting å ha en parsell.

– De betaler ingenting, sier Lieng.

Hun vurderer i stedet å søke støtte til blant annet felles utstyr og bålpanne som senere kan komme grendelaget til gode.

Tok fram den gamle jordkjelleren

Prosjektet har også hentet fram gamle løsninger fra gården.

Potetene dyrkes i skråningen slik familien har gjort tidligere, og en gammel jordkjeller er tatt fram igjen gjennom dugnadsarbeid.

– Det har de gjort helt fra bestefars tid. Vi har også fått jordkjelleren fram. Vi hadde dugnad i jordkjelleren og reddet den, sånn at de som vil kan oppbevare potet der, sier Lieng.

Hun er enig med Britt og Kristian Myhre i at prosjektet handler om kulturbæring.

– Ja, det vil jeg si, svarer hun.

Arbeidet har samtidig vært et lagarbeid. Lieng trekker fram Øystein Olsen og Åge Magnus Årstad, som har bidratt med både traktor og tungarbeid.

– De har stilt med traktor, og de har pløyd og laget renner, forteller hun.

Det ble også skaffet sauegjødsel som ble arbeidet inn i jorda før dyrkingen startet.

For Lieng er den sosiale siden minst like viktig som avlingen. Rundt parsellene møtes folk på tvers av alder og bosted, og etter potetopptakingen ventet bålpanna.

– Det er veldig trivelig, avrunder hun.