Det gule bustehodet til løvetannen er et sikkert tegn på at våren har kommet og sommeren er rundt hjørnet.
Men selv om løvetannens ankomst lover lysere tider, er den for de som ønsker grønne og plettfrie plener, hager, parker og beitemarker, starten på en ytterst brysom plage, som kan vare helt til høsten.Løvetannslekten
Løvetannen kom til Norge allerede for cirka 10 000 år siden. Men det var først mye senere at den bredde seg til jordbruksdistriktene og ble regnet som et ugress. Løvetannslekten er rik, med 370 kjente arter i Norge, blant annet artsgruppen fjell-løvetann, som er vanlige planter i fjellet i Norge. Artsgruppen ugress-løvetann opptrer som ugress i eng og beite og er vanskelig å utrydde, da fruktene spres effektivt med vinden, og røttene er seiglivet. Selv den minste bit av en rot kan gi opphav til en ny plante. Løvens tenner er opprinnelig opphavet til navnet løvetann. Dent-de-lion = løvens tann på gammelfransk, og anglifisert til dandelion. På den annen side er løvetannplantene både mineral- og proteinrike, og husdyrene eter dem gjerne. Av den grunn kan det godt være litt løvetann på dyrket mark, særlig i beitet. Løvetannplantene tar imidlertid stor plass, og blir de for tallrike, går avlingsmengden ned. Løvetann kan motarbeides ved slått og klipping for å hindre frøspredning, eller den kan bekjempes selektivt i eng og beite med kjemiske ugressmidler. Oppløying av gressmarka og bruk av den til åker med tradisjonell jordbearbeiding noen år er også en sikker bekjempingsmåte. Redusert jordbearbeiding virker derimot stimulerende på løvetannbestanden.Spis den
For de som lurte; løvetann er ikke giftig. Hva med å spise din verste fiende? Løvetannblader egner seg godt i salater og er både kortreist, sunt og gratis. Bladene gir en litt bitter smak, som kanskje kan sammenlignes med ruccola. Det bør imidlertid helst være unge blader som plukkes før blomstring. Men også de ferske røttene kan brukes. Husk å skylle plantene godt før bruk. Hele planten kan spises.Hva med kjerringråd?
Løvetann har tradisjonelt vært brukt mot en rekke menneskelige plager. Det hevdes åt den er urindrivende, avførende, galledrivende, leverstyrkende, avgiftende, bitterstyrkemiddel, appetittstimulerende, fordøyelsesstimulerende, motvirker tarmgass, nærende, styrkende, slimløsende, antirevmatisk, blodtrykkssenkende, febersenkende og sopphemmende.
I medisin
Urten kan visstnok brukes ved en rekke helseplager som;Leversykdommer, gulsott, hepatitt, gallestein, nyrestein, væskeansamlinger, lungeødem, hovne bein, dårlig appetitt, svak fordøyelse (dyspepsi), tarmgass, magekatarr, forstoppelse, overvekt, revmatisme, gikt, leddgikt, åreforkalkning, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, anemi, diabetes, hudsykdommer som eksem, psoriasis, akner, byller, vorter og soppinfeksjoner. Om dette høres for godt ut til å være sant så er det bare å prøve. Folk har nemlig prøvd før. Som tidligere nevnt har arten vært her i 10.000 år.
