Siste
Lulesamisk språkforum: Fra venstre Ingrid Kintel, rektor ved Drag skole/lulesamisk profilskole. Lisbeth Øgsnes, rektor ved Nord-Salten vgs., Oppeid. Elke Kriehn, leder samisk ressursskole ved Nord-Salten vgs. På skjerm: Inga Mikkelsen, styrerepresentant ved Viejega mánájgárdde/lulesamisk barnehage, Drag, og Hanna Danbolt Ajer, førsteamanuensis ved fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord universitet, Bodø. Solvår Knutsen Turi, samisk spesialpedagogiske tjenester i Statped, lulesamisk avdeling. Filip Mikkelsen, direktør ved Árran. og Jørn Robert Knutsen, fagleder språk ved Árran. Foto: Privat

Samler krefter for lulesamisk opplæring

Flere sentrale aktører innen lulesamisk opplæring går nå sammen i et nytt fagfellesskap. Målet er å styrke samarbeidet i hele opplæringsløpet, fra barnehage til universitet.


Det nye fagfellesskapet har fått navnet «lulesamisk språkforum». Bak initiativet står flere institusjoner som på ulike måter arbeider med lulesamisk språk og opplæring.

Forumet skal bidra til bedre koordinering og mer målrettet arbeid i møte med den vedvarende mangelen på lulesamisk språkkompetanse.

Lederen av ressursskolen ved Nord-Salten vgs., Elke Kriehn, sier at språkaktørene i Norges eneste lulesamiske språkforvaltningskommune har et spesielt ansvar. Hun peker på at språkredning er et langsiktig arbeid, og at det krever både koordinering og målrettet innsats i hele opplæringsløpet.

– Vi ønsker å samle et lite og spredt fagmiljø til lulesamisk område slik at samarbeid mellom institusjonene kan bli lettere og gi gode synergi-effekter for den store og vanskelige oppgaven, sier Kriehn.

Fra barnehage til universitet

På møtet deltok Viejega, lulesamisk barnehage på Drag, Drag skole/lulesamisk profilskole, Nord-Salten videregående skole/lulesamisk ressursskole, en representant for lulesamiske tjenester i Statped, Árran og lulesamisk seksjon ved Nord universitet.

Alle institusjonene ser nytte i et nytt språkforum for faglig samarbeid.

Inga Mikkelsen, styremedlem i Viejega mánájgárdde på Drag, sier at aktørene samlet har bred fagkompetanse og god oversikt over utfordringene i opplæringsløpet. Hun mener situasjonen er alvorlig, og at fagmiljøet må samles for å ta ansvar for språkutviklingen.

– Vi har ikke råd til å miste noen av våre barn og språkelever i utdanningsløpet dersom språket skal ha en fremtid, understreker Mikkelsen.

Hun viser også til at retten til samisk språk er grunnleggende.

– Det er garantert av den norske grunnloven og folkeretten at samer skal kunne snakke sitt språk. Derfor bør ingen ta lett på situasjonen.

Vil dele kunnskap bedre

Hanna Danbolt Ajer utdanner lulesamisklærere ved Nord universitet i Bodø. Hun mener bedre informasjonsflyt mellom institusjonene er viktig, særlig når det er mangel på læremidler, fagfolk, terminologi og andre ressurser.

– Det kan også være vanskelig å finne frem til de ressursene som finnes. Flere gjør kanskje det samme, fordi vi ikke har oversikt over hva hverandre gjør, sier hun.

Også Árran julevsáme guovdásj AS er med i forumet. Direktør Filip Mikkelsen mener digitale løsninger kan få stor betydning for lulesamisk språkopplæring.

Han viser til at Árran har som mål å utvikle et digitalt språksenter i nærmeste tid. Ifølge Mikkelsen kan terminologi og språkteknologi gjøre opplæring i lulesamisk tilgjengelig uansett hvor i landet man bor.

– Skal vi nå de barna som i dag faller utenfor, må eksisterende språkmiljøer kobles med gode digitale løsninger. En slik løsning og et slikt tilbud kan bli en felles ressurs for hele det lulesamiske opplæringsløpet, mener han.

Ønsker samarbeid med Statsforvalteren

Språkforumet ønsker også samarbeid med Statsforvalteren. Ifølge pressemeldingen har det kommet positive signaler fra Kevin Johansen ved Statsforvalteren om samarbeid med det nye nettverket.

Statsforvalteren har ansvar for koordinering av lulesamisk og sørsamisk fjernundervisning i Nordland fylkeskommune. I pressemeldingen pekes det på at det offentlige i dag ikke kan innfri sine lovforpliktelser overfor den lulesamiske befolkningen.

Det vises også til at gjentatte offentlige utredninger har slått fast at samiske elevers rett til opplæring i og på samisk ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Årsaken er en vedvarende mangel på språk- og kulturkyndig arbeidskraft.

Språkforumet vil jobbe sammen med Statsforvalteren for å bedre situasjonen.

Mener Hamarøy bør være et naturlig senter

Rektor Ingrid Kintel ved Drag skole mener Hamarøy bør ha en sentral rolle i arbeidet videre. Hun viser til at kommunen har flest lulesamisktalende innbyggere i Norge, og er den eneste lulesamiske språkforvaltningskommunen.

– Hamarøy kommune har flest lulesamisktalende innbyggere i Norge. Som eneste lulesamiske språkforvaltningskommune bør Hamarøy være et naturlig senter for et gjennomgående lulesamisk utdanningstilbud. Dersom språkredning og språkutvikling skal lykkes, bør det levende språkmiljøet i Hamarøy brukes der det er, sier rektor Ingrid Kintel ved Drag skole.

Lisbeth Øgsnes, rektor ved Nord-Salten vgs., ser fram til videre samarbeid og møte med Statsforvalteren til høsten.

– Vi ser frem til samarbeid og møte med statsforvalteren til høsten og gleder oss til konstruktiv fremdrift for det samiske språket og miljøet, tilføyer Lisbeth Øgsnes.

Hva tenker du
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.
Les også