Av: Anne Henriette Nilut, NSRs førstekandidat i Vesthavet valgkrets

Å være garantist for samiske språk betyr ikke at jobben er gjort. Tvert imot. Vi i NSR ser på språkpolitikk som langsiktig og systematisk arbeid. Vi er stolte over resultatene vi har levert, men det er umulig å være fornøyd før de samiske språkene lever sterkt i hverdagen. 

Høyres førstekandidat i Vesthavet peker på språkkrisen i sørsamisk og lulesamisk område. Jeg er enig i at situasjonen er alvorlig, men det er en logisk kortslutning å legge skylden på NSR. Krisen skyldes århundrer med fornorskning og vedvarende underfinansiering av samiske språk. Det er en arv vi alle sammen jobber for å rette opp i. 

NSR bygger stein for stein. De siste fire årene har Sametinget nesten doblet stipendet for samisk lærerutdanning til 90 000 kr årlig. Stipendet kommer i tillegg til støtte fra Lånekassen og lokale ordninger som superstipendet for sør- og lulesamiske lærerstudenter. Resultatene er historiske. Nord universitet har uteksaminert nye kull med lulesamiske og sørsamiske lærere. De er et bevis på at det finnes en vei.

Det viktigste arbeidet gjøres hver eneste dag av engasjerte ildsjeler, lærere, foreldre og lokale språkmiljøer. De driver språkarbeidet videre og gir av seg selv for å skape samiskspråklige pusterom i barnehager, skoler og lokalsamfunn. Deres innsats må vi både la oss inspirere av, men også gi næring til. 

Penger alene løser ikke kompetansekrisen i skoler og barnehager. Derfor jobber vi målrettet både for å rekruttere, men også beholde samiske lærere i hele Sápmi. Vi mener bedre lønn, kombinerte jobb- og studieordninger, hele stillinger, teamarbeid og bedre forberedelsestid er viktige faktorer. 

Hele det samiske samfunnet tørster etter samiskspråklige fagfolk, både i opplæringsfeltet, kulturfeltet og i offentlig forvaltning. Vi vet at språkløft ikke skjer over natta, men de siste fire årene har vi tatt flere viktige steg i redningsaksjonen for de samiske språkene i barnehager, skoler, studiesteder og i samfunnet. 

Sametinget har evaluert og laget en ny strategi for læremiddelproduksjon. De siste fire årene er det utgitt 69 læremidler på sør-, og lulesamisk, og vi har økt forfatterhonoraret for sør,- og lulesamiske læremidler spesielt. Den nye strategien peker på at ressurs- og profilskoler skal få være med å definere dette arbeidet de neste årene. Knut Hamsun vgs er nylig blitt lulesamisk ressursskole, og det er vårt soleklare mål at Ájluovta skåvlla blir lulesamisk profilskole i nær fremtid. 

Vi må heller ikke glemme jobben med pite-, ume-, og skoltesamiske språk. Sametinget har anerkjent disse som offisielle språk, og jobber med å få til lovfesting, materiellutvikling og skilting for dem. Disse språkene har vi selvfølgelig også satset på i Sametingets budsjett.  

Alt dette er også tydelig oppfølgning av Sannhets- og forsoningskommisjonens anbefalinger, og på et langt høyere ambisjonsnivå enn det Høyre har. 

Høyre vil løse et komplekst og sammensatt problem med én kur; enda litt større stipender. Stipendene for lærerstudenter har vi nettopp doblet, men i NSR mener språkløftet krever en helhetlig innsats. Vi må utdanne, rekruttere og beholde samiske lærere. Det handler om lønn, fagmiljø, teamarbeid og bedre tid til lærerne. Det handler om bedre strukturer og økonomiske forutsetninger for samiske språkmiljø til å være med å gjøre jobben.

NSR lover ikke at språkkrisen er over når du våkner i morgen. Vi lover stamina, tydelig retning og vilje til å jobbe med mange aspekter samtidig. Å være garantist for samiske språk betyr ikke at vi er ferdige med språkjobben. Det betyr at vi aldri snur oss bort fra ansvaret.