Av: Partileder Erna Solberg (H) og justispolitisk talsperson Ingunn Foss (H).

Flere norske byer opplever at ungdoms- og gjengkriminaliteten er i ferd med å spinne ut av kontroll. Det haster å ta grep.

Fjorårets mest omtalte forfattertalent, 19 år gamle Oliver Lovrenski, ga i 2023 ut sin debutroman som skildrer en brutal oppvekst i et krevende, kriminelt miljø i Oslo. Boken gir et unikt innblikk fra innsiden av kriminelle ungdomsmiljø. Miljø Lovrenski selv har vært en del av.

I dag har forfatteren kommet seg ut av miljøet, og lever et liv han selv beskriver som trygt. Men det gjør inntrykk å lese hans refleksjoner om realitetene mange unge i hele landet lever i. I et portrettintervju i VG i oktober, sier han «Oslo går feil vei. For meg vil det være vanskelig å la fremtidige egne barn gå på skole her. Jeg vil ikke at barna mine skal oppleve det jeg gjorde».

Men den økende ungdoms- og gjengkriminaliteten er ikke bare et Oslo-problem.

Lille julaften blir en ung mann drept på en buss av en 14-åring, med tilknytning til et kriminelt ungdomsmiljø. I Kristiansand hører vi historier om jenter helt ned i 13-årsalderen som lugger, slår og sparker tilfeldige ofre. I Sandefjord forteller ungdommer at det er vanskelig å bryte ut av voldelige gjenger. For noen har eneste utvei vært å bytte skole.

Antall saker om vold og mishandling begått av barn mellom 5-14 år har økt med 200 % siden 2015. For aldergruppen 15-17 år er økningen i samme periode på 58 %, riktignok med en liten nedgang fra 2020. Dette gjelder særlig kroppskrenkelser, trusler, ran og hensynsløs atferd og personforfølgelser. Men også drap og drapsforsøk.

Dessverre er ungdoms- og gjengkriminalitet et økende problem i alle de norske storbyene. Ungdomskriminaliteten blir også beskrevet som mer brutal.

Høyres viktigste mål er et samfunn med muligheter for alle. Det innebærer at alle skal ha muligheten til å velge det livet de selv ønsker å leve. Men en slik frihet har ingen verdi uten trygghet. Et trygt samfunn, hvor man er fri fra vold og kriminelle handlinger, er en forutsetning og et fundament for friheten. Derfor er tryggheten så viktig for Høyre. Og derfor bør en av statens kjerneoppgaver være å sikre trygghet for borgerne.

Tallenes tale er klar, og gir grunn til bekymring. Noe annet som gir grunn til bekymring, er utviklingen vi ser i Sverige. Drap på åpen gate, bomber mot bolighus og skyting har nesten blitt dagligdags i nyhetene fra vårt naboland.

Nå får vi også rapporter om at lovbrudd her i Norge har sitt utspring i den organiserte gjengkriminaliteten i Sverige. Det norske politiet er bekymret. De har ikke nok ressurser til å håndtere utviklingen. Det vil kreve tydelige politiske prioriteringer for å knuse de kriminelle gjengene, og redde unge fra et langt og brutalt liv i kriminalitet. Og det må vi gjøre på to fronter:

• For det første må vi slå hardt ned på gjenger, organisert kriminalitet og lovbrudd som er en del av dette.
• For det andre må vi jobbe langsiktig for å redusere utenforskapet – og gjøre det vi kan for at ungdommer ikke begår det første lovbruddet.

Høyre vil ha hurtigdomstol for unge lovbrytere, åpne for å kunne kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel, oppholdsforbud og bedre informasjonsflyt mellom politi, barnevern og skole.  

Hurtigdomstol skal sørge for at kriminelle unge får en rask og følbar reaksjon på lovbruddet, og hindre at unge har den belastningen det er å ha straffesaker hengende over seg. Oppholdsforbudet skal hindre ungdom fra å oppholde seg i områder vi vet at kriminelle ungdomsgjenger holder til og rekrutterer fra. Økt samarbeid mellom politi og kommunale etater vil også gi politiet mulighet til å gripe inn overfor ungdom på et tidligere stadie enn i dag. 

I de aller groveste tilfellene må vi også våge å tenke nytt. Vi får tilbakemelding om at kriminelle gjenger i dag aktivt bruker barn under 15 år, som «løpegutter» i sine kriminelle operasjoner fordi disse er under kriminell lavalder. Det er et farlig smutthull. Høyre mener at det i enkelte tilfeller dessverre vil være nødvendig å bruke tvang for å aktivt fjerne barn fra skadelige miljø, og korrigere destruktiv adferd i trygge rammer.

Vi foreslo derfor å bevilge 35 millioner kroner til Bufdir i 2024 i vårt alternative budsjett. Disse midlene ville kunne blitt brukt til å starte arbeidet med å etablere lukkede forvaringsinstitusjoner for barn som har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd.

Dette er utvilsomt et strengt, inngripende og kontroversielt tiltak. Det er derfor viktig å understreke at tilbudet kun skal benyttes når man ikke har noen annen utvei for å ivareta barnets og omgivelsenes trygghet. Tilbudet skal ha høyt fokus på psykisk helsehjelp, skolegang og å motivere til et liv uten kriminalitet. Lukkede institusjoner for barn vil være både et preventivt og rehabiliterende tiltak.

Det snakkes med jevne mellomrom om «svenske tilstander». Vi har ikke svenske tilstander i Norge. I dag. Men utviklingen vi ser blant ungdoms- og gjengkriminelle gir alvorlig grunn til bekymring.

Etter kommunevalget i 2023 overtok Høyres folkevalgte rekordmange av ordførerstolene i landets kommuner. Samtidig som staten som forvalter av politiet har en viktig jobb å gjøre, spiller også kommunene en nøkkelrolle. Arbeid, skole og fritidsaktiviteter er blant de mest effektive forebyggende tiltakene for ungdoms- og gjengkriminelle. Her har Høyres ordførere en stor jobb å gjøre, for å styrke de lokale tilbudene.

Når vi snakker om å forebygge og bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet, snakker vi i bunn og grunn om å skape et samfunn med muligheter for alle.

Det er vårt felles ansvar.