Gry Warth, sametingsrepresentant for Nordkalottfolket. Foto: Sametinget.

Ullgenseren må inn i duodjivarmen igjen

Meninger: Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.


Av: Gry Warth, sametingsrepresentant for Nordkalottfolket.

Nok en gang viser NSR, SP og Flyttsamelista sitt sanne ansikt. Det er viktigere å ekskludere enn å utvikle duodjinæringen. 

Ullgenser og andre ullplagg, som har vært en integrert del av samisk duodji, er nå utelatt. Graveniid har blitt utvist fra Sametingets driftstøtteordning for duodjiutøvere. Denne ekskluderingen kommer som et resultat av at sametingsflertallet har privatisert duodjinæringen til Samerådet og deres Sámi Duodji-merke.

Privatisering av offentlig duodjistøtte
For å få duodjistøtte fra Sametinget må næringsutøvere først innlemmes Sámi Duodji-merket, som eies av Samerådet. Dette kan sidestilles med at Stiftelsen Norsk Mat skulle kunne bestemme landets landbrukspolitikk, og kun bønder som har fått tillatelse til å bruke deres merker ville fått statlig landbruksstøtte. En helt utenkelig privatisering av offentlige midler, i samfunnet ellers.

Sametinget har overlatt til medlemsorganisasjonen Samerådet å bestemme hvem som får duodjistøtte fra Sametinget. Samerådet er ikke demokratisk valgt av noen samer i noen land, men er en paraplyorganisasjon for noen få samiske organisasjoner – ni i tallet og de representerer ikke alle samer. Samerådet bestemmer selv hvem som får være medlem hos dem.

Får duodjiutøveren ikke bruke Samerådets merke har utøveren heller ingen rett på støtte fra Sametinget. Sametinget har absolutt ingenting å si i forhold til hvordan duodjiutøvere skal kvalifisere seg til doudjemerke, og i neste omgang få støtte fra Sametinget.

Sametinget er blitt Samerådets bankkonto
Nordkalottfolket er svært kritisk til denne politikken. På direkte spørsmål fra oss svarer sametingsråd Berit M. P. E. Eira at rådet mener det er uproblematisk at en privat organisasjon, som Samerådet er, skal få bestemme næringens utvikling og hvordan man skal bruke Sametingets midler.

Sametinget er dermed kun en finansiell kilde for Samerådet, i deres forståelse og forvaltning av duodji. Med tanke på at NSR og NRL er to av de store medlemsorganisasjonene i Samerådet, er det kanskje ikke uventet at NSR, SP og Flyttsamelista vil sikre Sametinget som en finansiell muskel for Samerådets prioriteringer innen duodji.

I fremtiden vil det være å kaste blår i øynene på både utøverne og velgerne å behandle duodjipolitikk i Sametingets plenum. Sametinget kan vedta så mange visjoner og målsetninger vi bare vil, det vil uansett kun være Samerådets kriterier som bestemmer hvem som får støtte fra Sametinget.

Samiske strikkeplagg er ekskludert
Siden 1985 har Graveniid både holdt folk varm og fortalt den samiske historien gjennom sine strikkede ullplagg. Graveniid ble kvalifisert til driftsstøtte fra Sametinget allerede ved oppstarten av Næringsavtalen for duodji i 2006. Men nå er det slutt. 

Samerådet har bestemt at de får ikke lov til å bruke deres merke. Konsekvensen er at Graveniid også er ekskludert fra Sametingets driftsstøtteordning for duodji.

Etter å ha kommet seg gjennom det etniske nåløyet ble Samerådets konklusjon at Graveniids bruk av strikkemaskiner ikke kvalifiserer til å bruke deres merke, og dermed er de også utelukket fra Sametingets driftsstøttordning. 

Både strikkingen og monteringen foregår i samisk område. Mønstrene og modellene på de strikkede plaggene er relatert til den samiske hverdagen og utviklet av Graveniid selv. 

Utvikling bare for noen – ikke for alle
Til sammenligning er det lov å bruke symaskin til koftesøm og det er lov bruke maskin til å garve skinn til både bukser, luer og vesker, men ullgenseren må strikkes på pinner. De som syr kofter, skinnbukser og -luer har utviklingsmuligheter. Men skulle du utvikle duodjinæring med ullgarn i sentrum, er det kun strikkepinner som gjelder. Det uforståelig at NSR, SP og Flyttsamelista mener denne urettferdigheten er uproblematisk og en riktig vei å gå for å utvikle av duodji som næring.

Strikkede plagg er i høyeste grad en del vår tradisjonelle og moderne samiske kleskultur. Denne ekskluderingen av vår kulturarv er ikke bare en trussel mot samisk kultur, men også en direkte undergraving av duodjinæringens utvikling. 

Vi kan ikke tillate at den samiske strikkearven blir strøket fra Sametingets støtteordning. Dette er et slag i ansiktet på alle de som har viet livet sitt til å bevare, videreføre og utvikle samisk kultur og tradisjon, også som næring.

Nordkalottfolket vil aldri tillate at private organisasjoner får frie tøyler til å bestemme duodjinæringens utvikling og bruk av Sametingets midler. Sammenblandingen mellom Samerådets duodjimerke og Sametingets støtteordninger må opphøre.

Samisk duodji er mangfoldig, og skal næringen utvikle seg sterk og bærekraftig må likeverd være bærebjelke også i denne næringen. Dette ansvaret påligg Sametinget og ikke private organisasjoner.

Debatt
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.