Kalstad åpnet sitt innlegg med å understreke hvorfor samiske medier er avgjørende – ikke bare for språk og kultur, men for selve opplevelsen av å eksistere i samfunnet.

– Alle mennesker har behov for å se seg selv reflektert i mediene, gjerne på sitt eget språk. Hvis man ikke ser seg selv i mediene, så eksisterer man på en måte ikke, sa Kalstad.

Han viste særlig til betydningen dette har for barn og unge i samiske samfunn, der mediene spiller en stadig større rolle i hverdagen.

Viktig i små samiske samfunn

Ifølge NRK Sápmi-direktøren er behovet for egne samiske medier kanskje aller størst i små lokalsamfunn.

– I små samfunn blir identitet, språk og tilhørighet synlig over lang tid. Da er det helt avgjørende å ha medier som ser den virkeligheten folk lever i, og som gir rom for interne diskusjoner, sa han.

Kalstad trakk også fram Nord-Salten og Nordland som områder der samisk innhold er spesielt viktig, men samtidig sårbart.

Frykter taushetskultur

Kalstad advarte mot det han beskrev som en taushetskultur i deler av det samiske samfunnet – en kultur som kan forsterkes dersom det mangler trygge, samiske arenaer for offentlig samtale.

– Vi ser hvor galt det kan gå hvis man ikke får snakket om de viktige samfunnsutfordringene. For mange er det et stort steg å bruke majoritetsmedier, som har helt andre rammer og mekanismer, sa han.

Han mente dette henger tett sammen med fornorskningspolitikken og de langvarige konsekvensene den har hatt for språk og offentlig ytring.

– En ond sirkel for lule- og sørsamisk

Kalstad pekte spesielt på utfordringene med å bygge robuste lule- og sørsamiske medietilbud.

– Det er få som snakker språkene i dag, og det skaper en ond sirkel. Det vet vi i NRK Sápmi, og det vet også lokale medier som NordSalten Avis, sa han.

Han understreket samtidig at NRK Sápmi ikke ser lokale samiske medier som konkurrenter.

– Mediemangfoldet er viktig. Selv om vi er få, er vi ikke like. Også i små samfunn finnes det mange ulike stemmer, avsluttet Kalstad.