Hun er ikke kjent som den som stikker hodet fram, men derimot kjent som en kvinne som er flink til å organisere både i jobbsammenheng, og også i det frivillige arbeidet. Videre er hun opptatt av å sette sammen gode team som drar veksler på hverandre.

Mari Wattum har vært med på å markere 8. mars de fleste årene siden hun startet hos likestillingssenteret KUN, så hun bør ha den beste forutsetningen for å mene noe om kvinnefrigjøringen.

– Dette er ikke noen kamp om hvem som har det verst eller best, men at alle skal ha like muligheter, innleder Mari.

Har reisen fra du begynte og fram til nå, vært en fin reise?

– Ja, så absolutt! Det går i riktig retning. Fra å jobbe med kun likestilling innenfor kvinners rettigheter, til å jobbe med alle diskrimineringsgrunnlagene vi har, slik som kjønn, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og politisk syn.

– I dette perspektivet har det vært viktig for meg som leder å sette sammen gode team med høy og rett kompetanse, forklarer Mari.

KUN har vakt oppmerksomhet på nasjonalt politisk nivå i forbindelse med den høye kompetansen de til enhver tid har. De har blant annet presentert institusjonen KUN for Nord-Norge-benken på Stortinget i forbindelse med å få statsstøtten på plass.

Hvordan klarer dere å tiltrekke dere så mange ansatte med så høy kompetanse i en liten kommune som Steigen?

– Som i dag. Det har aldri vært noen utfordring. Alle våre ansatte har master eller tilsvarende. Jeg tror også det handler om at det ikke er så mange like miljøer i Norge, det er fire. Og ikke minst at vi er så dedikerte som vi er, utdyper Wattum.

Etter at hun kom til Steigen i 1996 jobbet hun i Steigen kommune i fire år på avdelingen Plan og Utvikling. Hun er utdannet på Landbrukshøgskolen på Ås, og jobbet i Statens Vegvesen fra 1989 og fram til hun kom til Steigen.

Hvorfor søkte du på jobben som leder av KUN?

– Tematikken har jeg alltid likt, administrasjon og ledelse har også ligget mitt hjerte nært. Dermed søkte jeg og fikk jobben. Det at jeg aldri har hatt en kjedelig dag på jobben kan nok være en årsak til at jeg er her i dag, mener Mari.

Er det nødvendig å markere 8. mars?

– Ja, det er det, kommer det kjapt fra Mari.

Hun nevner vold i nære relasjoner, lønn, eierskap, tradisjonelt utdanningsløp, og sist men ikke minst utfordringene internasjonalt, som gode grunner til å stå på videre.