Mandag la presens krans ved minnesteinen for de samiske grenselosene i Musken, samt deltok på det musikalske møtet med Ronja-Katrin Larsen i Drag og Helland kirke.

Tirsdag foretok Fykse Tveit åpningen av årets sommerutstilling på Árran – Fragmenter av levde liv, og deltok på seminar om hvilke forventninger befolkningen i Hábmer/Hamarøy har til kommisjonens rapport og oppfølging av rapporten.

Rystet over det som kommer frem

Preses biskop Olav Fykse Tveit sier han som de fleste andre blir jeg rystet av å lese dette som en fortelling om Norge og om hva Stortinget har vedtatt skulle skje, og hva kirka har vært med på å gjennomføre.

– Det blir på en måte spesielt sterkt når vi er her i lulesamisk område. Veldig mange av disse spørsmålene som vi hører og ser om i rapporten, blir veldig tydelige i fortellingen som omhandler ting som har funnet sted i området akkurat her omkring (lulesamisk område jour. anm.), sier preses i Den norske kirke, biskop Olav Fykse Tveit til NSA.

Forbud mot bruk av samisk språk

Fykse Tveit mener fornorskningspolitikken førte til at man gjennomførte en veldig konsekvent fornektelse og forbud mot samisk.

– Det var et forbud mot å bruke samisk språk i skolen, og samisk ble ikke brukt i kirken. En tid der kirken også hadde sterke rasistiske holdninger og uttrykk i samfunnet ikke bare er historie. Det er også historie som får følger for mennesker i dag. Historier som både virker inn på samfunn og enkeltpersoners liv. Både de som forteller om fortiden med også de som forteller om dagens liv, det gjør at veldig sterkt inntrykk, forklarer Fykse Tveit.

Veien videre?

Har preses i Den norske kirke noen formening om hva som skal til for å bøte på den urett som er begått?

– Jeg tror at det er viktig at det blir dokumentert, at vi prøver å forstå, og tar det til oss. Men også at vi sammen ser på hvilken vei vi kan gå videre og anerkjenne det som har vært gjort for å gjøre en forskjell. Vi må se på hvordan vi kan styrke både det samiske kirkelivet og styrke det som kan virke forsonende. Da synes jeg at en del av det vi ser her i Tysfjord og Hamarøy er viktig. Kontakten mellom Árran og kirken, og de forskjellige måter samfunnet her prøver å få tak i dette spørsmålet på gjør inntrykk på meg avslutter, preses biskop Olav Fykse Tveit.