Av: Anne Henriette Nilut, 1.kandidat for NSR i Vesthavet valgkrets

Først og fremst vil jeg gratulere Ájluovta skåvllå og Nuortta-Sàlto Joarkkåskåvllå med lovnader om plass på statsbudsjettet som profil- og ressursskole. Det er gjort en enorm jobb av lærere, rektorer, foreldre og lokalsamfunn. Også Sametinget har jobbet for dette over lang tid. Det er først og fremst fantastiske nyheter for lulesamiske barn og unge. Neste steg er å løfte tilskuddet opp i henhold til behovet, og NSR skal bidra til at partiene på Stortinget ikke glemmer det.

Så vil jeg gjerne svare ut noen av spørsmålene Harriet Aira reiste i sitt innlegg om NSRs løfte om å få på plass et duodjesenter i lulesamisk område i neste periode. 

Når NSR nå løfter etablering av et duodjesenter for lulesamisk område, så gjør vi det med erkjennelsen av at lulesamisk område i mange tiår har bedt og ropt om å få både duodjeveileder og bedre vilkår for å jobbe med å bevare de lulesamiske duodjetradisjonene. 

Duodje Nordlánnda har båret dette arbeidet på sine skuldre i en årrekke. De har holdt kurs, prioritert ungdom, skapt møteplasser, brukt Árrans duodjelokaler og sørget for at kunnskap er ført videre til nye generasjoner. Uten deres frivillige innsats ville mye verdifull kunnskap allerede ha gått tapt. Det står enorm respekt av dette arbeidet, og vi skylder dem en stor takk.

For meg er det viktigste at når vi nå skal finne ut hvordan et duodjesenter skal organiseres i lulesamisk språkområde, så må vi sørge for at det ikke bare blir med et forprosjekt eller en midlertidig løsning. Det har blitt gitt midler fra Sametinget til fantastisk gode duodjeprosjekter, men det har nok ikke gitt den stabiliteten og forutsigbarheten som ønskes. 

Árran har allerede lokalene både for dibma- og garraduodje. Duodje Nordlánnda har erfaringen og kompetansen som trengs. Magasinene hos Árran bugner av duodje å lære av. 

Veien videre må starte med at de som allerede bærer duodjearbeidet i dag, blir samlet rundt samme bord med Sametinget. Vi trenger en prosess som tydeliggjør hva som skal til for å gi duodje et varig hjem, og hvilke ressurser som kreves for å få det til.

Det vil kunne bli en energiinnsprøytning i duodjearbeidet, og sørge for at lulesamiske duodjetradisjoner ikke må bæres kun på frivillige skuldre. På den måten kan duodjearbeidet trygt plasseres i rammer som kan glede både dagens og kommende generasjoner.