Av: Heidi Maria Steinback Sørensen, kunstner og skribent

Den tredje dagen
Kom, la oss vende om til Herren!
For han rev i stykker, men vil helbrede oss, han slo, men vil forbinde oss. Han gjør oss levende etter to dager, den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt. La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham!
Sikkert som soloppgangen kommer han, han kommer til oss lik regnet, lik vårregnet som væter jorden. (Hosea 6,1–3)

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett. (Matteus 11,28–30)

Denne teksten er skrevet mens Israel er i en kaotisk og turbulent tid. De tilber både Baal og Herren om hverandre, de prøver å kjøpe seg trygghet hos stormaktene og de er halvhjertet i sin tro og trosutøvelse. Teksten prøver å formidle Herrens vilje til disse folkene som surrer rundt og prøver å sikre seg i alle retninger, men det ender opp med at Herren lar dem få viljen sin og gjøre det på deres måte, med de konsekvensene det får for dem. 

Midt i alt kaoset og alle truslene fra både indre og ytre krefter kommer denne tekstbiten. Vi leser at Herren har både revet dem i stykker og slått dem, men at han likevel vil reise dem opp til et liv med Ham, hvor de kan leve for Hans ansikt. Og de ber: La oss innstendig jage etter å bli kjent med Herren. Han som garantert VIL komme. 

Vi som kjenner historien om Jesus drar raskt sammenhenger mellom tekstens løfter om oppstandelse tredje dag, og Jesu oppstandelse. Men Israelsfolket hadde ikke hørt om Jesus. De hører bare profetens merkelige ord og løfter. 

Israelsfolket står i krise, krig og usikkerhet. De er midt mellom stormakter som kjemper om land og ressurser. De kjører "sikkert", de ofrer både til Baal og til Herren i håp om å berge det som er deres. Men de stoler ikke helt på noen av dem, tydeligvis. De forhandler også med stormaktene, sånn for sikkerhets skyld. 

Jeg kan forstå dem. Jeg skjønner behovet for å gjøre alt i din makt for å sikre deg og dine. Jeg skjønner usikkerheten; hvem kan vi stole på, vi er små, vi har lite makt, vi trenger en alliert med makt. Maktesløshet i møte med overmakt er ikke et hyggelig sted å være. 

Jeg vet ikke om jeg ville klart å “jage etter å bli kjent med Gud” i en slik situasjon. Kanskje ville jeg det, kanskje ville jeg jaget etter Gud som en gal, i mangel på håp noe annet sted. 
Eller kanskje jeg ville konkludert med at Gud ikke bryr seg, og kanskje ikke engang finnes, siden alt ser bunnsvart ut.

Vi reagerer ikke så veldig forskjellig på trusler, usikkerhet, maktmisbruk og avmakt vi mennesker. Enten sloss vi til vi stuper, eller så innynder vi oss hos den vi tror er sterkest, eller så gir vi oss ende over.

Men så kommer Jesus da, med et helt annet alternativ. Kom til meg, sier han, og dere skal finne hvile. Han henvender seg mer til enkeltindividet, og ikke til hele folket, men likevel. Det er et forlokkende alternativ.

Men er det mulig? Å finne hvile midt i all usikkerhet, alle krisene, alle truslene?

Jesus sier så.