Det var en høytidelig dag på Ájluovta skåvllå / Drag skole, da den nye statusen som lulesamisk ressurs- og profilskole ble markert.

Blant gjestene var statssekretær Agnete Masternes Hanssen, sametingsråd Ann Elise Finbog, ordfører Britt Kristoffersen Løksa og representanter fra blant annet Statsforvalteren i Nordland og Árran.

For lærer Jan Ivar Jakobsen var dagen spesiell.

– Det er et prosjekt som mange har ønsket seg i mange, mange år, helt fra gamle Tysfjord kommune og fram til i dag, sier Jakobsen.

Han trekker fram at det over lang tid har vært arbeidet både blant lærere, politikere og andre for å styrke det lulesamiske språket ved skolen.

– Jeg synes det er fantastisk artig. Det er en gledens dag, sier han.

Samtidig peker Jakobsen på at utfordringene langt fra er borte.

– Vi lever hele tida på en knivsegg i forhold til både læremidler og lærerkrefter. For å kunne bevare språket og få et solid fundament, så er dette et kjempegodt bidrag, sier han.

Behovet handler ifølge Jakobsen også om å utvikle terminologi og læremidler på lulesamisk i flere fag, og ikke bare i samiskfaget.

Vil styrke hele språksamfunnet

Kommunestyret vedtok før sommeren enstemmig at Drag skole skulle få status som lulesamisk ressurs- og profilskole.

Satsingen finansieres både gjennom statlige øremerkede midler og kommunale språksatsingsmidler.

Statssekretær Agnete Masternes Hanssen viste i sin tale til at hun ett år tidligere hadde varslet penger over statsbudsjettet til satsingen ved Drag skole.

Hun framhevet samtidig at Hamarøy kommune har tatt et ansvar som går lenger enn det staten krever.

– Staten krever at kommunene skal løse oppgaven, men dere har også sett verdien av å dele kompetansen som finnes her på Drag med dem som ikke har den kompetansen like lett tilgjengelig, sa Hanssen.

Hun sa også at hun håper staten kan være en viktig støttespiller videre, og trakk en linje til oppfølgingen etter Sannhets- og forsoningskommisjonen.

– Vi kan lage lover, vi kan bevilge penger og legge til rette, men vi er helt avhengig av de lokale initiativene som dere legger ned her for å få gjennomført politikken, sa Hanssen.

Statssekretæren viste også til at ambisjonen må være et sammenhengende lulesamisk opplæringstilbud fra barnehage til videregående skole.

Mot slutten av talen viste hun til fornorskingshistorien i området.

– Til tross for fornorskninga: Vi er her. Vi skal ingen sted, sa Hanssen.

Fra utkant til sentrum

Rektor Ingrid Kintel brukte mye av talen sin på spørsmålet om hvem som får definere hva som er sentrum og hva som blir stående i utkanten.

Hun fortalte om hvordan områder langt nord kunne framstå små på skolekartene, selv om landskapet, elvene og kunnskapen der var selve verden for dem som bodde der. Poenget hennes var at også skolen gjennom historien har vært med på å bestemme hvilken kunnskap som skulle regnes som viktig.

– Kartene han hadde bladd i var jo ikke feil, men noen hadde valgt målestokken, sa Kintel.

Hun trakk deretter en direkte parallell til den samiske historien i området.

– Det samiske språket og den samiske kulturen fikk ikke plass i skolen. Barn lærte at språket de hadde med seg hjemmefra, ikke hørte hjemme i klasserommet, sa hun.

Nå mener Kintel at skolen er i ferd med å få en annen rolle.

– I dag bygger vi en skole hvor det samiske ikke bare får plass, men er med på å definere hvordan skolen skal være, sa hun.

Mot slutten av talen vendte hun tilbake til spørsmålet om sentrum og periferi.

– Vi vet at vi er sentrum. Vi er sentrum for det lulesamiske språket og kulturen, og vi vet at framtida for lulesamisk språk hviler på den her skolen, sa Kintel.

Viktig arena for språk og identitet

Sametingsråd Ann-Elise Finbog pekte i sin tale på skolens betydning for språk, identitet og tilhørighet.

– Skolen er en av de viktige arenaene for å styrke språket, for å styrke identiteten og for å styrke tilhørigheten», sa Finbog.

Hun understreket at etableringen av ressurs- og profilskolen gir nye muligheter for barn og unge til å lære, uttrykke seg og vokse opp med lulesamisk språk og kultur som en naturlig del av hverdagen.

Finbog trakk også fram det langsiktige arbeidet som er lagt ned av skolens ledelse, lærere, ansatte, elever og foreldre, og sa at Sametinget ser positivt på utviklingen i lulesamisk opplæring.

Levende sentrum

Ordfører Britt Kristoffersen Løksa understreket at kommunens ambisjoner går lenger enn det som normalt ligger til en kommune. Målet er at Drag skole skal være et levende sentrum for lulesamisk språk og kultur, og samtidig et nasjonalt knutepunkt som kan gi lulesamiske barn over hele landet reell tilgang til opplæring på eget språk.

Hun pekte blant annet på behovet for et mer robust fagmiljø med flere kvalifiserte lærere, utvikling av lulesamiske læremidler og et tilbud om fjernundervisning og hospitering.

– Skolen ER allerede en ressurs- og profilskole, og har de aller beste forutsetninger for å ta på seg flere oppgaver med nødvendig støtte fra storsamfunnet, med statlige midler og støtte fra Sametinget, sa Løksa.

Hun viste også til at regjeringen har satt av 500.000 kroner til satsingen i 2026 og én million kroner i 2027. I tillegg vil kommunen bruke 1,5 millioner kroner av tospråklighetstilskuddet fra Sametinget til ressurs- og profilskolen i 2027.

Vil beholde skolen samlet

Jakobsen mener det også er riktig at Drag fortsatt skal være en felles skole, der både norsk og samisk har plass.

Han viser til at det tidligere har vært diskutert en egen samisk skole, men mener dagens modell passer bedre for et lite lokalsamfunn.

– Jeg tror det er nødvendig i et så lite samfunn som vårt, slik at alle kan dra i flokk. Det gagner også minoritetsspråket at vi er mange som støtter opp og er i lag om det, sier Jakobsen.

Samtidig understreker han at det må skapes flere arenaer hvor ungdom faktisk bruker lulesamisk i hverdagen.

– At vi skal beholde alt under ett tak, det tror jeg er fornuftig, sier han.