I går, onsdag 18. september, ble det avholdt forsoningsmøte i regi av Nordland fylkeskommune og Knut Hamsun videregående skole.
Prest i lulesamisk område, Rolf Steffensen, og Árrans Anne Gurák, som ledet samtalene denne onsdagskvelden fortalte at det var krevende å få noen til å dele sine erfaringer, sine historier. Men noen kvinner har stått stødig i stormen. De har gitt saken en stemme der andre har tiet, et ansikt der andre har skult seg. De blir betegnet av flere som stolt og sterk - mihá ja gievrra. Før møtet uttalte Benedikte Eriksen seg til NRK Nordland om saken. – Vi kunne bli kalt for «jævla lapper». Jeg husker at de trakk for gardinene og låste dørene på hyblene da de hadde fest en gang. Slike ting, forteller Benedikte til NRK.Kjenner på følelser
I etterkant av møtet var hele følelsesregistret i sving forteller de. Vilde Langås kjenner både på lettelse og håp. – Etter dette møtet sitter jeg igjen med håp. Jeg gikk med tunge skritt fra parkeringsplassen og inn til møtet, visste at det ville bli tøft. Det er over to år siden jeg gikk ut av skolen, og det var som om alt kom tilbake, innleder Vilde. Hun forteller videre at hun egentlig ikke skulle bidra under møtet.
Endelig hørt
Linnéa Knutsen deler samme lettelse, og hun håper dette blir tatt med videre. – Jeg håper skoleledelsen har tatt inn over seg det som er blitt fortalt, og så kjenner jeg at det er ekstremt godt å få dette av skuldrene, og denne gangen føles det ut som om vi ble hørt. Det er en lettelse, mener Linnéa. Etter en slik kveld sitter man gjerne igjen med mange følelser, noe Kjerstin Solstrøm setter ord på. – Jeg har litt blandede følelser. Jeg er både sint, lei meg og glad, men det er mest positivt. – Jeg håper dette går fremover nå, ingen steg tilbake, og at skoleeier og skoleledelsen holder det de lover, at de gjør tiltak, at det ikke bare blir tomme ord, avrunder Kjerstin. Etter en natts søvn poengterer Linnéa at de har mer på hjertet. – Det er så mye mer vi skulle fortalt, men som vi dessverre ikke fikk sjansen til å fortelle om. Til tross for det, håper jeg at skolen og skoleledelsen fortsatt fikk med seg hvor hardt det ble for oss, å måtte møte den diskrimineringen som vi møtte der, uten støtte fra dem. Hun ønsker å understreke hvor mye dette har påvirket dem i etterkant. – Jeg håper også at dette er noe de tar med seg når de fortsetter arbeidet deres mot å gjøre skolen til en trygg arena for samiske elever, sier Linnéa torsdag. Det inntrykket deles fullt ut av Kjerstin. – Vi vil legge til at vi følte at vi ikke fikk sagt alt vi ville si på dette møtet, vi skulle gjerne hatt litt lengere tid til å fortelle. – Vi sitter igjen med følelsen om at ikke alt har kommet frem. Det som ble fortalt var bare en del av historien, oppsummerer Kjerstin.Stor takknemmelighet
Rektoren ved Knut Hamsun videregående skole uttrykte stor takknemlighet for elevenes ærlige deling av sine historier, og understreket at de hadde fått sannheten, noe som danner grunnlaget for å arbeide videre med forsoning. Hun var tydelig berørt av de sterke fortellingene og beklaget at skolen ikke tidligere hadde gjort nok for å imøtekomme de samiske elevene og sikre deres tilhørighet og trygghet. Rektoren innrømmet at skolen ikke har vært flink nok og erkjente at det fortsatt er mye arbeid å gjøre. Hun takket elevene og uttrykte stolthet over deres mot. Samtidig uttrykte hun stor respekt for kollegaene sine, som også har tatt imot fortellingene med stor omtanke og følelser.Sterkt og modig
Joacim Sennesvik, fylkesråd for utdanning og kompetanse i Nordland fylkeskommune, startet med å takke de som delte sine historier, og beskrev det som sterkt og modig. Videre informerte Sennesvik om at fylkesrådet nå setter i gang en prosess for å se på navnebyttet på Knut Hamsun videregående skole. Han viste til at skolen opprinnelig ble oppkalt for å fremme Knut Hamsuns forfatterskap, men at det nå finnes et eget senter for dette formålet. Derfor er det aktuelt å se på navneendringen, uttrykte han. Han understreket også fylkesrådets satsing på å utvikle en samisk ressurskole i Hamarøy, og uttrykte et ønske om å bygge videre på dette gjennom den fremtidige politikken. Sennesvik takket rektor Lisbet for hennes engasjement i å fremme elevenes fortellinger og avsluttet med å si at det har vært viktig å ta et oppgjør med fortiden for å kunne komme videre. Han uttrykte håp om at møtet representerte starten på en positiv forandring og forsikret om fylkesrådets engasjement i det videre arbeidet. Etter møtet presiserer Joacim Sennesvik den egentlige grunnen til at de nå starter en navneprosess. – Den viktigste bakgrunnen for at vi åpner for et navnebytte er rett og slett det som kommer frem her, samt at det er store kontroverser knyttet til Knut Hamsun og hans politiske ståsted, presiserer Sennesvik til NSA.Rørende
Svein Eggesvik, fylkesrådsleder i Nordland fylkeskommune, startet med å reflektere over muligheten for å oppnå sannhet og forsoning, selv med flere generasjoner av historie bak seg. Han uttrykte at historiene som ble fortalt under møtet var rørende og modig fremført, og understreket at det ikke kan stilles spørsmål ved sannheten i disse fortellingene. Eggesvik fremførte en oppriktig unnskyldning på vegne av Nordland fylkeskommune. Han understreket viktigheten av å gå videre sammen som nordlendinger og samer, og at fellesskap er avgjørende for å lykkes. Han uttrykte støtte til skolemiljøet og rektorens arbeid med å gjøre skolen til et trygt sted for alle elever. Videre påpekte han fylkeskommunens ansvar som folkevalgte til å overvåke at skolene gjør sitt beste, og understreket viktigheten av å reagere når det oppdages urett, slik som når man trykker på mobbeknappen, som en av elevene fortalte om. Eggesvik avsluttet med å si at det viktigste med møtet var å lytte til de sterke historiene, og at veien videre mot sannhet og forsoning vil ta tid, men at det er mulig dersom man gir seg tid og arbeider sammen.Nødvendig endring
Assisterende fylkesdirektør for utdanning og kompetanse i Nordland fylkeskommune, Runhild Kjeldaas, uttrykte at det gjorde et stort inntrykk å høre de personlige fortellingene, spesielt fra de unge som våget å stå frem. Hun understreket hvor modig det var av ungdommene å dele sine erfaringer, og hun fremhevet viktigheten av dette for å skape nødvendig endring. Videre la hun vekt på at det er viktig å samarbeide for å få til forbedringer, og at det er avgjørende å ta med seg tips og råd for å gjøre det enklere å være synlig og stolt sammen. Hun er fast bestemt på å ta erfaringene fra møtet videre, både i arbeidet med skolen og på et mer systematisk nivå, da dette er en utfordring som gjelder flere skoler i regionen, ikke bare Knut Hamsun videregående skole.