Av: Finn Arne Bieski-Selfors, leder i Njuovččageahči - Sametingets demokratiutvalg
Demokrati kan defineres som en samfunnsstyring der makten utgår fra folket. Men hvordan fungerer demokratiet for samene? Hvilke styringsmuligheter har de samiske folkevalgte institusjoner? Og hvem har makten i Sápmi? Det norske Sametinget vedtok våren 2026 å opprette ett demokratiutvalg, med ett bredt mandat der flere forskjellige sider ved det samiske demokratiet forutsettes belyst. Utvalget skal også bidra til en debatt om hvordan vårt samiske demokrati fungerer – både lokalt og på overordnet nivå. Mandatet beskriver, slik jeg ser det, særlig fire hovedutfordringer, som bør belyses. 1. Å beskrive hva det samiske demokratiet består avDemokrati er et ideal som historisk har vært knyttet til statlige territorier og majoritetsbefolkningers institusjoner, der urfolk, slik som samer, har hatt liten makt til å bestemme over egne samfunnsforhold. Samene bor dessuten i fire stater med forskjellige språk, rettssystemer og politiske tradisjoner. Det samiske demokratiet eksisterer derfor på flere nivåer: · Et allsamisk nivå med sterke sivilsamfunnsinstitusjoner, men svake parlamentariske strukturer · Statlige nivåer med folkevalgte Sameting, men begrenset regelfastsettende myndighet · Lokale nivåer der språk, næringer og tradisjonelle organisasjonsformer spiller stor rolle, men uten at det finnes egne samiske institusjoner
Vår tids mobilitet påvirker det samiske samfunnet. Mobilitet har styrket det samiske fellesskapet og fremmet samiske interesser på et bredt plan, både på stats- og verdensbasis. Men mobiliteten har også påvirket den samiske demografien, særlig på grunn av flytting til de store byene. Spørsmålet er om dette har brutt forbindelsen til de samiske hjemmeområdene, eller om tilhørigheten til det opprinnelige hjemmeområde fortsatt er sterk, på grunn av høstingstradisjoner (birgejupmi/meahcásteapmi), samt tilhørighet til det lokale slekts- og språksamfunnet. Dersom denne tilknytningen fortsatt er sterk, vil det være et godt grunnlag for å styrke det samiske lokaldemokratiet. Balansen mellom fellesskapet og lokalsamfunnet er et sentralt demokratispørsmål, kanskje spesielt for samene, da vårt bosettingsområde er så vidstrakt og da vi har så mange samiske språk. Et demokratisk system i Sápmi bør omfatte både lokale særegenheter og en allsamisk tilhørighet. Det er derfor behov for å se på hvordan disse nivåene kan forsterke hverandre, og hvordan man kan forebygge og håndtere motsetninger på en måte som bygger tillit og legitimitet. 3. Å vurdere Sametingets rolle og reelle handlingsrom
Sametinget har en sammensatt rolle, der både politikkutforming, styring, forvaltning og rettssikkerhet inngår. Sametingets rolle som styrings-/forvaltningsorgan begrenses av økonomiske rammer og statlige føringer i form av lovgivning og beslutninger i enkeltsaker. Samisk selvbestemmelse er i det vesentlige forutsatt å bli utøvd gjennom medvirkning og konsultasjoner. Det kan vurderes om en institusjonsutforming basert på en nordisk parlamentarisk byråkratimodell er den beste måten til å fremme samiske interesser på de ulike samiske samfunnsnivå. Den politiske institusjonsmodell kan også være utfordrende i forhold til ivaretakelse av samisk rettssikkerhet, når dette ofte må skje ved domstolskontroll. 4. Å skape en bred offentlig samtale i et samfunn med store interne variasjoner
Et demokrati forutsetter informerte borgere. I samisk sammenheng er dette en utfordring både internt og eksternt. Mange samer har ikke fått systematisk kunnskap om samisk historie, rettigheter og politiske institusjoner. Majoritetsbefolkningen har ofte enda mindre innsikt. I den offentlige samtalen om det samiske demokratiet kan det derfor være behov for å løfte frem hva det samiske fellesskap består i, både historisk, i dag og for fremtiden. Sannhets- og forsoningsprosessene kan være en viktig del av dette. En samisk demokratidebatt
De beskrevne utfordringene viser at en samisk demokratidebatt er nødvendig for utviklingen av det samiske fellesskap og de samiske lokalsamfunn. Debatten bør skje på alle samfunnsnivå, blant forskere, i utdanningsinstitusjoner og blant politikere, men ikke minst i de lokale samiske fellesskap.