To og en halv million mennesker har allerede flyktet fra Ukraina. Mange av kjæledyrene deres blir igjen. For noen uker siden startet Mariya Skolota en spleis for et hjelpesenter for hunder og katter. Hjelpesenteren ligger i Skolotas tidligere hjemby, Kropyvnytskyi.

– Kropyvnytskyi er ikke en strategisk viktig by, og det er foreløpig ingen bombing der. Men mange reiser fra dyrene sine, forteller hun.

For noen dager siden fikk senteret blant annet inn tre små valper, som ukrainske soldater fant forlatt langs veien.

Skolota har bodd i Norge i 19 år, og for fire år siden bestemte hun seg for å finne en dyrevernsorganisasjon hun kunne gi penger til. Hjemløse dyr var allerede den gangen et problem i Ukraina.

– Prisene er veldig mye lavere i Ukraina, så penger fra Norge rekker langt, forteller hun.

Hun kom i kontakt med organisasjonen «Happy Dog», som huser rundt 200 hunder og 20 katter.

– Jeg reiste og besøkte dem for å se hva de gjør, og for å sikre at det er en seriøs organisasjon. De får ingen offentlig støtte, og trenger penger til mat og medisiner. De har også hatt et steriliseringsprogram. Nå handler det mest om overlevelse, sier hun, og legger til at situasjonen er verre andre steder i Ukraina.

For noen dager siden ble tre ukrainere drept av russiske soldater da de forsøkte å få levert ut mat til hunder på en kennel i byen Bucha utenfor Kyiv.

– Jeg ønsker å gi noen penger til en sentral dyrevernsorganisasjon også, for å sikre at hjelpen kommer der den trengs mest, sier Skolota.

Tok bussen til Ukraina

Da krigen brøt ut, samlet Tommy Sharif inn penger for å sende busser med utstyr til Ukraina, og hente flyktninger tilbake. En av bussjåførene på turen var Espen Hovde. Turen gjorde sterkere inntrykk enn han var forberedt på.

– Vi hadde egentlig ikke planer om å kjøre inn i Ukraina, men da vi kom til grensen, ble det til at vi kjørte inn til byen Lviv for å levere varene der, forteller han.

– Den første turen preget meg mer enn jeg hadde trodd. Når du ser hvordan det er der nede, skjønner du hva som står på spill. Det som gjorde mest inntrykk, var å se fedrene som måtte ta farvel med kone og barn. Og når vi måtte avvise foreldre som ville sende barnet sitt med oss. Det var tøft, forteller han med tykk stemme.

Hovde hadde 29 flyktninger med seg i bussen tilbake over grensen. Vel hjemme i Norge startet han en spleis for å kunne legge ut på en ny tur. I løpet av kort tid hadde han de 150.000 kronene han trengte for å dra av gårde med to busser. Tirsdag 8. mars dro han fra Oslo i retning Ukraina, også denne gangen med mål om å reise inn i landet for å hjelpe mennesker ut.

– Hjertet mitt er der at jeg vil prøve å hjelpe hvis jeg kan, selv om det er risikabelt. Jeg er veldig takknemlig for all givergleden fra folk rundt om i Norge. Uten alle som har bidratt, hadde ikke dette vært mulig, sier han.

Han har allerede startet en ny spleis for å finansiere en tredje tur, og håper da å kunne reise med en kolonne på fire-fem busser.

Slår alle rekorder

Folkefinansiering, spleis, kronerulling – fenomenet har mange navn, men viser til at enkeltpersoner går sammen om å støtte et prosjekt. Internett, og ikke minst sosiale medier, har gjort det enklere å samle inn til gode formål, enten det er støtte til krigsofrene i Ukraina eller finansiering av ny ballbinge på den lokale idrettsplassen.

– Vår tjeneste kobler ildsjeler med dem som ønsker å bidra økonomisk, sier daglig leder i Spleis, Bjørn Kjetil Hellestræ.

Folkefinansieringstjenesten Spleis ble lansert i markedet i 2017, og er den mest brukte norske plattformen for digitale innsamlinger. Bidra.no har et tilsvarende tilbud.

Krigen i Ukraina har satt nye innsamlingsrekorder: Hittil er 26 millioner samlet inn via Spleis, fordelt på 450 spleiser.

– Vi har aldri tidligere sett et slikt engasjement for en enkeltstående katastrofe. Jeg tror nordmenn føler at krigen angår dem. Mange har venner, kolleger og slektninger som enten er direkte berørt eller bor i berørte naboland, sier han.

På innsamlingstoppen troner «Nerd Aid», initiert av en ansatt i IT-bransjen, som hittil har samlet inn over 7 millioner kroner.

Lite svindel

Alle over 15 år kan opprette en spleis, men for å få utbetalt pengene må man identifisere seg med BankID. Det er også krav om at man oppgir helt konkret hvem og hva pengene skal gå til.

– Vi er opptatt av at man ikke kan opprette generelle spleiser, såfremt de ikke går til de etablerte organisasjonene, sier Hellestræ.

Han har ikke inntrykk av at mange prøver å lure til seg penger.

– Vi overvåker alle spleisene. De aller fleste i Norge har heldigvis gode intensjoner. Men vi opplever at noen kanskje ikke har tenkt godt nok gjennom hvordan pengene skal komme formålet til gode. I denne runden har vi pauset rundt 50-60 spleiser. Hvis de som har opprettet spleisen, ikke kan gi den informasjonen vi etterspør, sletter vi spleisen og sender pengene tilbake til giverne, sier han.

Han mener transparensen ved spleiser gir en stor fordel sammenlignet med å bare sette penger inn på en konto.

– Man ser hva andre har gitt, og får følelsen av å gjøre noe bra sammen. I tillegg kan den som samler inn penger, legge ut oppdateringer og holde giverne informert om hva de innsamlede pengene er blitt brukt til, sier han.

Viktig for frivilligheten

Generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen, mener plattformene har gjort det enklere å samle inn midler.

– Våre undersøkelser tyder på at særlig Facebook, Spleis og Vipps brukes til å samle inn penger. Det er viktig at det er enkelt å gi, og der spiller plattformene en vesentlig rolle. Gaver er en viktig kilde til inntekt for de frivillige organisasjonene, påpeker han.

I tilfellet Ukraina er han blant dem som har gått ut og oppfordret til å gi til de etablerte organisasjonene.

– De etablerte organisasjonene har de beste forutsetningene for å vite hvordan de kan bidra i en slik krisesituasjon, sier han.

På Frivillighet Norges hjemmesider er det samlet en oversikt over alle medlemsorganisasjonene som bidrar med hjelp til Ukraina.

Folkefinanisering

Folkefinansiering - også omtalt som pengeinnsamling, crowdfunding og kronerulling - innebærer at prosjekter og tiltak finansieres ved at mange mennesker bidrar med relativt små summer.

Interessen for folkefinansiering har økt etter at sosiale medier, nettsamfunn og betalingsteknologi har gjort det enklere å nå fram til potensielle givergrupper, samtidig som betaling kan skje sikkert og til en lav kostnad.

Folkeinvest, Kickstarter, Bidra.no, Spleis og Dealflow er eksempler på kjente folkefinansieringsplattformer.

Det finnes mange måter å bruke folkefinansiering på, men man skiller i hovedsak mellom fire former:

* Donasjon (gi et beløp, ingen motytelse)

* Belønning (gi et beløp, og motta en belønning)

* Aksjer (gi et beløp, og motta aksjer)

* Lån (lån bort pengene dine mot avkastning over tid), enten i form av P2P (person til person) eller P2B (person til bedrift).

Kilder: Store norske leksikon og Wikipedia

[email protected]