– Jeg heter Peder Niilas Tårnesvik. "Niilas" er mellomnavnet mitt, så jeg slapp å velge artistnavn, sier han med et smil når han blir bedt om å presentere seg for avisas lesere.

Tårnesvik ble født i Oslo, men flyttet til Bergen da han var to år gammel. Der har han holdt fast ved sin Oslodialekt og skapt seg en karriere innen elektronisk musikk, hvor han henter inspirasjon fra både samisk kultur, internasjonal klubbmusikk og eksperimentelle uttrykk.

Veien til dagens konsert (dagen før nasjonaldagen) kom i stand via en e-post fra arrangøren Audun for noen uker siden. Egentlig skulle han spille 6. februar, men en allerede booket konsert i Trondheim satte en stopper for det

– Så da var de så sjenerøse at de satte konserten «halv ti på en torsdag» til onsdag i stedet, sier han lattermildt. («halv ti på en torsdag» er et velkjent klubbkonsept på utestedet i Bodø)

Samiske elementer i eksperimentell musikk

Hva skiller samisk musikk fra annen musikk? Er det joiken, språket, eller noe mer flytende?

– Jeg står på mange føtter musikalsk, og bruker alle tærne, sier han, og forklarer hvordan han blander eksperimentelle synther, «mikker opp steiner» og leker med ulike lydbilder.

– På et tidspunkt kan musikk reduseres til bare musikk. Eller til individet som lager det. Eller konteksten rundt det. Jeg har for eksempel samplet Áillohaš i en av låtene mine, og det gir jo en konkret samisk forankring. Andre låter inneholder opptak fra samiske områder, steder jeg har vært, minner og prosesser jeg forbinder med det samiske, utdyper artisten.

Men hva med musikk som ikke har direkte samiske elementer?

 – Hva er samisk musikk, hvis det ikke er joik eller på samisk språk? spør han.

 – Kanskje det er min musikk, da?

Ikke bare Finnmarksvidda – men også Middelhavet?

Kan vi analysere musikken din som en reise – fra Finnmarksvidda til Middelhavets vibber. Treffer den analysen?

– Vel, det finnes hvite strender i Nord-Troms også, sier han og trekker fram Ersfjordstranda på yttersiden av Senja. – Men ja, jeg skal ikke si at musikken min ikke er preget av internasjonale impulser. Det er mye amerikansk og britisk klubbmusikk, svart musikk, skeiv musikk – alt mulig som har påvirket prosjektet mitt, forklarer Niilas.

Han anerkjenner at elektronisk samisk musikk er et felt som ikke er særlig kartlagt.

 – Så hvis jeg er en av dem som holder på med det, kan vi kanskje begynne å sette noen steiner og utforske videre.

Kunstnerisk arv

Tårnesvik trekker også fram kunstnere og musikere som har påvirket ham.

– Min mor, Kristin Tårnesvik, har vært en viktig inspirasjon. Hun er kunstner og har lært meg at man bare må hive seg ut i det. Det er en risikofylt livsstil, men jeg har vært heldig som har kunnet leve av musikken hele mitt voksne liv, mener han.

Han nevner også andre kunstnere han føler seg som en del av en bølge med, som Elina Våge Michaelsen, Viktor Bomstad, Katarina Barruk og Marja Mortensson.

– Utrolig sterke og flinke kunstnere på hvert sitt felt, mener Niilas.

Veien videre – ut av landet?

Gjennombruddet kom nasjonalt, men veien videre ut i verden har vært utfordrende.

– Jeg hadde kanskje litt rar timing med gjennombruddet mitt, sier han. – Det skjedde midt i pandemien, og det gjorde det vanskelig å reise og bygge opp et marked internasjonalt. Jeg har ikke helt knekt koden for å komme meg ut av landet ennå, men det er noe jeg må jobbe med, avrunder artisten Nillas.

Og med en Spellemannspris i bagasjen og en tydelig identitet i musikken, kan han ha funnet akkurat den unike stemmen som kan sette samisk elektronisk musikk på kartet.