Av: Harrieth Aira, innbygger i Hamarøy
28. mai skal kommunestyret i Hamarøy behandle Delutredning for Helse- og mestringsplan om Legetjenesten i sak PS 57/3036, der en framtidig organisering av legetjenesten skal vurderes. Kommunedirektøren ber alle lese saksdokumentene nøye. Det har jeg gjort. Og etter å ha lest både saksframlegget og rapporten sitter jeg igjen med ett stort spørsmål:
Hvor ble det av pasientene?
Kommunedirektøren skriver at rapportens anbefalinger skal følges opp sammen med «legetjenesten, leger og støttepersonell, samt verne- og tillitsvalgte». Men pasientene nevnes ikke som en viktig gruppe som burde inkluderes i arbeidet. Tross alt er det vel slik at legetjenesten er til for oss, befolkningen i Hamarøy, og legene er til for oss pasientene?
Hvordan kan man diskutere framtidig organisering av legetjenesten uten å involvere dem tjenesten faktisk er til for? Jeg har registrert at Ungdomsrådet, Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne er forelagt rapporten til uttalelse. Spørsmålet er hvor vidt disse gir et representativt bilde av pasientgruppa?
Etter å ha lest saksframlegget sitter jeg igjen med et klart inntrykk av at pasientenes erfaringer enten er uteglemt eller ignorert. Er det gjennomført pasientundersøkelser? Har man undersøkt hvordan folk opplever tilgjengelighet, legebytter, vikarbruk og manglende kontinuitet i oppfølgingen?
Gjennom saksframlegget forstod jeg også for første gang hvorfor det bare er to fastleger i Hamarøy med fulle pasientlister, mens flere andre leger går i rotasjon. De to fastlegene har ansvar for rundt 1050 pasienter ifølge liste på Helsenorge, mens rotasjonslegene ifølge kommunedirektøren har ansvar for mellom 1000 og 1200 pasienter. Det betyr i praksis at over halvparten av pasientene i Hamarøy ikke har én fastlege å forholde seg til, men må møte ulike leger fra gang til gang. Er dette i tråd med helsetjenestelovgivningen når det gjelder fastlegeordningen? Er det i det hele tatt mulig å innføre dette som en permanent ordning som kommunedirektøren antyder?
Selv om en rotasjonsmodell kan gi legene litt mere fritid og de kan fint bo andre steder i landet, stiller jeg spørsmål ved hva dette gjør med kontinuiteten i behandlingen? Kan ansvar og oppfølging pulveriseres? Kan det å møte ulike leger fra gang til gang føre til manglende oppfølging, feildiagnostiseringer, og kanskje er det bare de akutte behovene som følges opp, mens langsiktig oppfølging svekkes all den tid pasienten møter ulike leger og ikke én fastlege? Jeg har selv fått feil diagnostisering på grunn av et slikt system med mange vikarleger. Og dessverre følger dette fortsatt den dag i dag i form av henvisninger som sendes til Nordlandssykehuset eller andre instanser, beskrevet med feil diagnose, selv om fastlegen har avkreftet diagnosen. Det er veldig alvorlig og er en side ved rotasjonsmodellen som ikke nevnes ved stadig bytte av leger.
Hvis det derimot er slik at rotasjonslegene fungerer like godt som fastleger og møter de samme pasientene gang på gang, hvorfor ansettes de da ikke som fastleger?
For oss på Drag merkes dette allerede godt. Min fastlege hadde i mai konsultasjoner kun to dager på Drag. Da jeg var bortreist på tjenestereise akkurat disse dagene, hadde jeg ingen mulighet til å møte fastlegen min der. Alternativet ville vært å reise til Oppeid. Med offentlig transport ville det tatt meg åtte timer. Avreise fra Drag klokken 07.15 med skolebussen, retur til Drag klokken 15.00 med samme skolebuss for en konsultasjon på 15 minutter. Tidligere har fastlegen hatt en dag i uka på Drag, men nå var ikke det mulig. Det var mulig med en videokonsultasjon, og hvor jeg fikk beskjed om å bestille time for ordinær konsultasjon. Forhåpentligvis blir det mulig å få en legetime på Drag legekontor i juni. Vi er mange som er avhengig av offentlig transport mellom stedene, og da blir hverdagen slik som beskrevet ovenfor der både en dags fravær fra jobb, og flere timers venting på Oppeid, kan bli virkeligheten.
Dette er realiteten for mange pasienter i Hamarøy. Jeg frykter at spesielt pasienter på Drag med kroniske lidelser samt eldre og seniorer som er avhengig av hyppige legekonsultasjoner kan bli skadelidende. For hvem tilpasses tjenestene, de som kan forflytte seg raskt og enkelt, eller de som av ulike grunner ikke kan gjøre det?
Nå foreslås det samtidig å redusere legetjenesten ytterligere med en stillingshjemmel. Tror noen virkelig at tilgjengeligheten på Drag blir bedre av færre leger? Ventetiden er allerede lang nok, og vil sannsynligvis bli lengre enn 4–6 uker slik det er i dag.
Så var det oss samiske pasienter. Det samiske er skammelig lite nevnt i en rapport på 40 sider fra Agenda Kaupang, tatt i betraktning av at Hamarøy er hovedkommunen for lulesamisk befolkning i hele Norge. Saken synes å være utredet av et konsulentselskap som ikke profilerer samisk kompetanse som en del av sin virksomhet (i alle fall er ikke dette nevnt på konsulentselskapets hjemmeside). Er det derfor rapporten er helt uten konkrete vurderinger av hvordan tjenestene skal organiseres for den lulesamiske befolkningen? Jeg har forgjeves prøvd å forstå ut fra saksframlegget hva kommunedirektøren tenker rundt dette, men foreløpig kan jeg ikke se at det er noen svar på dette viktige spørsmålet. Et annet spørsmål er om den lulesamiske befolkningen er blitt konsultert, og om vi skal konsulteres, jf. konsultasjonsbestemmelsene i sameloven? Det framgår ikke av saksframlegget, heller ikke hva planene er framover.
Størstedelen av den samiske befolkningen bor på Drag og regionen rundt Drag, og vi er ikke en liten gruppe på noen få personer. Derfor kan ikke helsetjenester på Drag organiseres bort uten samtidig å svekke tilbudet til den samiske befolkningen, eller svekke det så mye at det i praksis ikke fungerer som en godt tilpasset helsetjeneste for den lulesamiske befolkningen, jf. tannlegekontoret som forsvinner.
Har kommunen tatt inn over seg Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport? Har konsulentselskapet gjort seg kjent med Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport?
Tillit og dialog med den samiske befolkningen er avgjørende dersom kommunen ønsker gode og trygge helsetjenester som ivaretar samers fysiske og psykiske helse. Hva viser helsestatistikkene og helseforskningen når det gjelder dette? Uten dialog svekkes tilliten.
Noen av Hamarøypolitikerne har tidligere sagt at de skal følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og forholde seg aktivt til den. Dette er en av prøvesteinene. Hva gjør dere med legetjenesten for den samiske pasienten og ut fra den samiske befolkningens behov her i Hamarøy? Det holder ikke med fine ord på seminarer på Árran. Hva dere faktisk vedtar viser hvor vidt lovnader blir realiteter, eller kun ord uten reelle innhold. Det handler om tillit, og om vi kan stole på tidligere lovnader. Jeg tenker også at det er viktig at det administrative apparatet i kommunen og de som jobber i den kurative tjenesten, forholder seg til Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid og de intensjoner og tiltak som kommisjonen foreslår. Hva har blitt gjort, og hva planlegges framover når det gjelder dette?
Jeg sitter igjen med et inntrykk av at det finnes planer, men få klare svar. Er det meningen at vi skal «lese mellom linjene» og forstå at legekontoret på Drag gradvis ønskes svekket eller legges ned, eller tenker man motsatt, - nemlig å styrke legetjenesten på Drag med flere faste legehjemler som betjener pasientgruppa på Drag og omegn? Som samisk innbygger i Hamarøy er det ikke akseptabelt at det legges opp til at legekontoret på Drag planlegges nedlagt og at den samiske befolkningen blir fratatt tjenester som vi i dag har, dersom det er dette som er planene. En svekkelse av tjenestene på Drag vil også bety at Drag blir mindre attraktiv å bo i og flytte til, spesielt blant personer med røtter i Tysfjord/Hamarøy bosatt andre steder. Men er det ikke flere innbyggere Hamarøy trenger?
Etter mitt syn burde det motsatte skje. Legetjenesten på Drag burde styrkes, blant annet med faste legehjemler på Drag. Det ville gitt større stabilitet både for pasientene og for den samiske befolkningen. En tidligere lege har også foreslått å etablere privat praksis på Drag. Burde ikke dette vurderes som en del av beslutningsgrunnlaget?
Kommunestyret skal snart fatte viktige beslutninger om framtidens legetjeneste i Hamarøy. Da håper jeg politikerne stiller seg det samme spørsmålet som jeg sitter igjen med etter å ha lest saksdokumentene:
Hvor ble det av oss pasientene, og hvordan vil endringer i legetjenesten berøre oss?
