Av: Ingvild Langva Barstad, rådgiver/prosjektleder for kursbank, Livsglede for Eldre

Hver juni fylles det offentlige rommet av farger, flagg og sterke meninger. Pride vekker engasjement, og hvert år stilles de samme spørsmålene: Hva skal markeres, hvor skal det markeres, og hva betyr det å heise regnbueflagget?

Men midt i debatten om skoler, barn og unge, blir en gruppe ofte stående i skyggen: de eldre.

Pride handler ikke bare om dem som skal vokse opp. Det handler også om dem som har levd et helt liv, og som fortsatt skal få være seg selv når de trenger omsorg.

Hva skjer den dagen en skeiv person må flytte på sykehjem?

Hvordan oppleves det å bli avhengig av ukjente mennesker, uten å vite hvordan de vil møte deg?

En flytting til sykehjem er en stor omveltning. For skeive eldre kan den også vekke spørsmål mange andre slipper å stille:

Er det rom for hele meg her? Blir jeg og mine nærmeste møtt med verdighet og respekt?

Mange av dagens skeive eldre har levd i en tid da kjærligheten deres kunne være ulovlig, og da helsevesenet betraktet deler av identiteten deres som sykdom. Åpenhet kunne få alvorlige konsekvenser for arbeid, familieliv, sosial tilhørighet og egen trygghet. Når en skeiv person flytter på sykehjem, følger hele livshistorien med, også erfaringene med stigma, utenforskap og det å måtte skjule hvem man er.

Derfor har symboler betydning.

I helse- og omsorgstjenestene vet vi at omgivelser kommuniserer. Bilder, språk, tradisjoner og aktiviteter sender signaler om hvem som hører til. Små detaljer kan skape trygghet og gjenkjennelse. De kan vise at det er plass til deg her.

Et symbol alene skaper ikke god omsorg. Et regnbueflagg gjør ikke et sykehjem inkluderende. Men det kan signalisere hvilke verdier virksomheten ønsker å stå for. Fraværet av slike signaler kan også skape usikkerhet hos mennesker som har erfart at åpenhet ikke alltid er trygt.

Dette er en viktig del av personsentrert omsorg. Vi kartlegger interesser, livshistorie, kultur, vaner og relasjoner. Vi i Livsglede for Eldre vet at livskvalitet handler om mer enn medisiner og pleie. Det handler også om å bli sett som den man er, og om å få beholde identitet, tilhørighet og mening.

Likevel risikerer vi å overse viktige deler av menneskers liv dersom vi ikke anerkjenner mangfoldet blant dem vi møter. Når ansatte antar at en beboer er heterofil, eller at en nær person er en venn og ikke en partner, kan viktige relasjoner bli usynlige.

For noen er tro og livssyn en sentral del av identiteten. For andre handler det om språk, kultur eller tradisjoner. For noen er seksualitet eller kjønnsidentitet en viktig del av livshistorien. Alt dette er en del av mennesket som skal motta omsorg.

Arbeidet med Livsgledehjem bygger på denne forståelsen. Målet er ikke bare å dekke grunnleggende behov, men å bidra til livskvalitet, mening og gode opplevelser. Det krever at vi møter mennesker med nysgjerrighet og respekt. Det krever også at ansatte har trygghet nok til å stille åpne spørsmål, lytte og unngå antakelser.

Det handler ikke om å være enige om alt. Det handler om å skape rom for alle.

Når ansatte i helse- og omsorgstjenestene viser åpenhet og respekt, får det betydning utover den enkelte beboer. Det påvirker pårørende, frivillige og barn og unge gjennom generasjonsmøter. Slik kan sykehjemmet bidra til et lokalsamfunn der flere opplever trygghet og tilhørighet.

Vi diskuterer ofte Pride ut fra hvilke verdier vi ønsker å gi videre til barna våre. Men verdiene våre vises også i hvordan vi møter dem som har levd lenge, og som nå trenger vår omsorg.

Spørsmålet er derfor ikke bare om regnbueflagget skal heises, men hva beboerne møter når flagget tas ned:

Hvordan sikrer vi at mennesker som flytter inn på sykehjem, får fortsette å være seg selv?

For når livet går mot slutten, burde vel ingen måtte legge igjen deler av identiteten sin ved døren?