Av: Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder i Nordkalottfolket og sametingsrepresentant for Nordkalottfolket, Ingvild Maria Leifsdatter Halvorsen

- Sametinget har nå bestemt at vi er lakseurfolk. Og vi forvalter selv best alle elvene og laksen på hele den nordlige halvkule. Det er så man ikke vet om man skal le eller gråte, sier Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder i Nordkalottfolket.

Ikke bare finner man opp et fiktivt urfolk, men man forsøker også å hevde at de eneste som kan forvalte lakseressursen, er dette urfolket. For oss i Nordkalottfolket, kan vi ikke hevde at et folk vi ikke vet hvem er, er bedre å forvalte eksempelvis Neidenelva, Tanaelva, Altaelva, Repparfjordelva, Målselva, Vefsna, Stjørdalselva og Namsen.

Torsdag 5. desember 2024 behandlet Sametinget en internasjonal erklæring hvor de vedtok at vi er et lakseurfolk, og at vi er de beste til, og har rett til å forvalte alle lakseressurser på den nordlige halvkule. Man vil videre jobbe for å få den anerkjent i internasjonale institusjoner.

Her er hva flertallet blant annet vedtar i erklæringen:

«Vi erklærer vår rettmessige rolle som laksens ivaretakere. Vi fastslår at alle andre parter må innhente fritt, forhånds og informert samtykke fra urfolk med hensyn til laks og laksehabitat, og at urfolks jurisdiksjon over våre land og vann må opprettholdes. Urfolks selvbestemmelse og suverenitet må respekteres, og ikke gripes inn i.» Videre sier erklæringen: «Vi understreker at urfolk og urfolks kunnskap skal være grunnlaget for all forvaltning av laks.»

- Det synes som man her avviser alle de lokale lakseforvaltere i alle elvene i hele Norge, og hevder eget eierskap og enerådig rett til forvaltning av elvene. Slik vi ser det, er dette med å fortelle hele Norge at vi samer skal ha alt, om det tilhører oss eller ikke, og vi er alltid best – alltid! Vi kan ikke på noen måte gå med på dette, det er å undergrave alt det lokale arbeidet som gjøres, og også i nord undergrave det arbeidet samer gjør i forvaltning av elver i nord. Det er så oppsiktsvekkende at man nesten ikke tror det man hører, sier sametingsrepresentant for Nordkalottfolket, Ingvild Maria Leifsdatter Halvorsen.

Nordkalottfolket mente under behandlingen at man må avvise hele erklæringen, og har fremmet følgende merknader til dette arbeidet:

«Nordkalottfolket stiller seg svært kritisk til at Sametinget, som folkevalgt organ, skal stille seg bak en erklæring som organet selv ikke har vært med og forhandlet frem. Sametinget har vært teknisk arrangør og vert for møtet, men har ikke hatt en formell delegasjon som har vært med i forhandlingene. Ei heller har Sametingets plenum gitt mandat til slike forhandlinger av en erklæring.

I erklæringen fremkommer det at det er enkeltpersoner som har godkjent erklæringen og erklæringsteksten synliggjør ikke hvilken representasjon disse enkeltpersonene utgjør. Erklæringen synliggjør heller ikke på hvilken måte møtet var representantivt for urfolk med villlaksrettigheter og -interesser.

Erklæringens tekst er svært unyansert og vil i liten grad være relevant til forhold i Norge. Ettersom teksten er så unyansert som den er, vil det være fullt mulig å f.eks. tolke teksten til at urfolk er rettighetshavere i alle lakseelver. Dette fordi man har ikke satt noen forutsetninger for at man her snakker om lakseforvaltning i urfolksområder, men erklæringen stadfester at teksten er relatert til laks på hele den nordlige halvkule.

Erklæringsteksten har større potensiale som konfliktskapende dokument enn å fremme og utvikle urfolks rettigheter i villlaks-forvaltningen på den nordlige halvkule. Nordkalottfolket mener dette dokumentet muligens kan fungere innenfor et reservatområdet, men vil skape større konflikt enn fremgang i forvaltning av villaksstammer som er viktig for samisk kultur og språk.

Disse medlemmene reagerer også på at sametingsrådet ikke redegjør for hvorfor de mener det er viktig at Sametinget stiller seg bak denne erklæringen og hva denne erklæringen skal brukes til.

På grunnlag av at Sametinget selv ikke har vært med og forhandlet, usikkerhet ved representasjon ved møtet og selve erklæringsteksten unøyaktighet kan ikke disse medlemmene stille seg bak Declaration of the International Indigenous Salmon Peoples Gathering Kárášjohka, Sápmi.»