Av: Jennie Olava Hansen på vegne av Elevrådet Steigenskolen Leinesfjord

Hvor mye er egentlig framtiden til oss barn og unge verdt? Hvor mye er vi villige til å ofre for å få et kommunebudsjett til å gå opp?

Når åtte lærerstillinger, Newton-stillingen og kantinetilbudet ved ungdomsskolen står i fare for å bli kuttet, handler dette om langt mer enn penger. Det handler om oss barn og unge. Om tryggheten vår, mestringsfølelsen, vennskapene, læringsgleden og mulighetene vi skal ha videre i livet. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker å være, og hvilken framtid vi ønsker å gi Steigen.

Jeg synes det er bekymringsfullt at lærerstillinger kan omtales som en innsparing, som om lærere bare er tall i et Excel-ark. En lærer er så mye mer enn en lønnskostnad. En lærer er den som ser eleven som sliter, den som oppdager når noen ikke har det bra, den som gir en ungdom troen på seg selv når den er i ferd med å forsvinne. Lærere gir oss verktøyene vi trenger for å møte livet, og muligheten til å bli akkurat det vi drømmer om.

Bak hver lege, advokat, forsker og statsminister står det lærere som har vært med på å forme veien dit. Vi må spørre oss: Hva slags framtid bygger vi dersom vi stadig reduserer ressursene til dem som skal bygge den?

Og hva med Newton? Et tilbud som gir oss muligheten til å oppleve læring på en helt annen måte. Her får vi utforske, eksperimentere, stille spørsmål og oppdage at vi mestrer ting vi kanskje ikke trodde var mulig. For noen kan nettopp disse opplevelsene vekke en interesse som varer livet ut. Kanskje er det her en framtidig ingeniør, forsker eller teknolog oppdager hva de vil bli. Skal dere virkelig ta fra oss slike muligheter for å spare penger?

Så har vi kantinen. Kanskje noen ser på den som et sted vi bare spiser mat. Men de som faktisk ser hva som skjer der, vet at den betyr så mye mer. Siden kantinen kom tilbake for fullt denne høsten, har vi sett en tydelig forskjell i skolemiljøet. Elever sitter sammen, spiller kort, spiller sjakk og prater på tvers av klasser og vennegrupper. Elever som kanskje ellers ikke ville snakket sammen, finner et fellesskap der.

For noen av oss er ikke kantinen bare et sted å tilbringe friminuttet. Det er et sted å høre til. Det er nettopp disse møteplasser som gjør en skole til mer enn bare et sted man møter opp for å få undervisning. Det er slike steder som skaper trygghet, vennskap og tilhørighet.

Og det er her jeg mener vi må stoppe opp. For hvordan kan vi snakke om forebygging, inkludering og et godt skolemiljø, samtidig som vi vurderer å fjerne tilbudene som bidrar til nettopp dette?

Når vi setter disse kuttene sammen, ser vi et mønster. Færre lærere til å følge oss opp. Mindre praktisk og inspirerende læring. Færre sosiale møteplasser på skolen. Vi tar litt her og litt der, men for oss blir summen stor. Det er vår skolehverdag som blir fattigere. Det er våre muligheter som blir færre.

Og det er vi barn og unge som må leve med konsekvensene lenge etter at årets kommunebudsjett er historie.

Vi barn og unge skal ikke måtte betale prisen for at kommuneøkonomien er vanskelig. Vi har ikke bedt om denne situasjonen. Vi skal heller ikke måtte gi fra oss trygghet, trivsel og gode læringsmuligheter fordi det er enklere å kutte i skolen enn å finne andre løsninger.

Jeg forstår at kommunen står overfor vanskelige økonomiske valg. Men nettopp derfor må vi også tørre å stille spørsmål med hva vi prioriterer. Konsekvensene av å bygge ned skolen kan ikke alltid måles i 1000-lapper. Noen ganger viser de seg først flere år senere, i form av utenforskap, tapte muligheter og ungdommer som ikke fikk den oppfølgingen de trengte.

Vi snakker ofte om at vi ønsker at flere barnefamilier skal bosette seg i Steigen. At bygda skal vokse, at ungdommene skal komme tilbake, og at vi skal ha levende lokalsamfunn også i framtiden. Men da må vi også vise at vi mener alvor. En god skole er ikke bare et tilbud til dem som bor her i dag. Den er en forutsetning for at Steigen skal ha en framtid.

Vi kan ikke spare oss til en framtid dersom vi samtidig sparer bort det som skal skape den.

Vi barn og unge er ikke en utgiftspost. Vi er ikke tall i et Excel-ark. Vi er framtidens Steigen. Det er ungdommen som skal ta over arbeidsplassene, drive næringslivet, skape familier og holde lokalsamfunnet levende.

Spørsmålet er derfor ikke bare hvor mye kommunen kan spare på disse kuttene. Spørsmålet er hva slags Steigen dere ønsker å etterlate til oss som skal leve her i framtiden.

For en dag er det vi barn og unge som skal spørre hva de voksne gjorde for framtiden vår. Da håper jeg svaret er at dere valgte å satse på oss – ikke spare oss bort.