Av: Gunn Bendixen, hovedtillitsvalgt (Fagforbundet), Britt Kristoffersen Løksa, ordfører (SP) og Ann Irene Sæter, varaordfører (AP)
1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag. Det er en dag for å hedre dem som gikk foran oss og kjempet fram rettigheter vi i dag ofte tar for gitt: retten til et anstendig arbeidsliv, trygge arbeidsforhold, regulert arbeidstid og retten til å organisere seg. Samtidig er det en dag for å rette blikket framover – til kampene som fortsatt må tas. I Hábmer/Hamarøy er arbeidslivet og fellesskapet tett vevd sammen. Kommunen selv er den største arbeidsgiveren, der en stor andel av de ansatte er kvinner. Det gjelder særlig i helse og omsorg, barnehager og skoler: velferdstjenester som er helt avgjørende for at samfunnet vårt skal fungere – hver eneste dag, hele året. Det krever et godt arbeidsliv. Fagforbundet er det største forbundet i kommunen, og en stor del av medlemmene er kvinner som står i krevende jobber med høyt ansvar, både fysisk og mentalt. Fagbevegelsen har vært – og er – helt avgjørende for at disse arbeidstakerne har fått bedre lønns- og arbeidsvilkår, rettigheter ved sykdom og slitasje, og en stemme i utviklingen av arbeidslivet. Over tid har kvinnehelse fått for lite oppmerksomhet – både i forskning, i helsetjenestene og i arbeidslivet. Manglende kunnskap og mangelfull tilrettelegging for svangerskap, fødsel, overgangsalder, kroniske sykdommer, psykisk helse og akutt sykdom der kvinner kan ha andre symptomer enn menn, får konsekvenser. Det kan føre til redusert helse og livskvalitet, høyt sykefravær og tap av arbeidskraft – og gjøre det vanskeligere for kvinner å stå lenge i jobb. Dette er ikke bare et individuelt problem. Det er et samfunnsansvar. Derfor er vi stolte av at kommunestyret i Hábmer/Hamarøy har vedtatt at kommunen skal være en foregangskommune på kvinnehelse. Det er høye ambisjoner, der kompetanse og tiltak må utvikles over tid. Vi vil at satsingen skal gjenspeiles både i tjenestene til innbyggerne og i kommunens arbeidsgiver- og personalpolitikk. Kvinnehelse skal løftes fram i helse- og mestringsplanen, i folkehelsearbeidet og i måten vi møter våre egne ansatte på. Tilrettelegging for kvinners behov i ulike livsfaser er avgjørende dersom vi skal lykkes med å rekruttere og beholde ansatte i kvinnedominerte og ofte fysisk krevende yrker – som i barnehage og eldreomsorg. Det handler om kompetanse, forståelse og vilje til å utvikle et arbeidsliv der flere kan stå trygt og godt i jobb over tid. 1.mai minner oss om at rettigheter ikke er noe som kommer av seg selv. De er resultatet av solidaritet, organisering og politiske valg. Og de må forsvares og videreutvikles i møte med nye utfordringer. Når vi markerer arbeidernes dag, gjør vi det med stolthet over fellesskapet vårt – og med et tydelig ansvar for framtida. Et trygt og inkluderende arbeidsliv, sterke fagforeninger og en reell satsing på kvinnehelse er ikke særinteresser. Det er grunnmuren i et samfunn med små forskjeller, høy tillit og sterke fellesskapsløsninger.
Gunn Bendixen, hovedtillitsvalgt (Fagforbundet), Britt Kristoffersen Løksa, ordfører (SP) og Ann Irene Sæter, varaordfører (AP). Foto: Privat
Takk for innsatsen - gratulerer med 1. mai!
Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.