NordSalten Avis vurderer at innholdet i rapporten, kapittel 17, er så viktig at avisa publiserer et utdrag av rapporten som ble offentliggjort torsdag 1. juni på Stortinget.

Innledning

Divtasvuodna/Tysfjord i Hamarøy kommune / Hábmera suohkan er et dokumentert eksempel på velferdsstatens svikt, hvor store deler av velferdssamfunnets systemer har sviktet den samiske befolkningen. I Divtasvuodna/Tysfjord kan en se hvordan fornorskingspolitikken påvirket majoritetssamfunnet i retning av negative holdninger til de samiske miljøene, og hvilke konsekvenser disse negative holdningene fikk for den samiske befolkningen. Fornorskingspolitikken ble i disse kommunene videreført lenge etter at fornorskingspolitikken formelt var avsluttet, noe som gjør Divtasvuodna/Tysfjord særlig relevant for Sannhets- og forsoningskommisjonens gransking.

Vold

Både samiske barn og voksne i Divtasvuodna/Tysfjord har opplevd ulike former for

  vold som følge av fornorskningspolitikken. Den psykiske volden kom til uttrykk gjennom negative holdninger og nedvurdering på systemnivå av representanter for myndighetene. En av fornorskingens konsekvenser var at samer ble sett ned på av andre. Disse holdningene tok privatpersoner med seg i utøvelsen av sine offentlige roller.

Undertrykking

Mange år med undertrykking og diskriminering har vært med på å skape avstand og manglende tillit mellom den lulesamiske befolkningen og offentlige myndigheter. Tillitsbruddet i Divtasvuodna/Tysfjord ble videreført gjennom generasjoner, fra tiden når fornorskingspolitikken fremdeles var pågående og helt frem til i dag. Motsetninger innad kommunen har en etnisk dimensjon som fornorskingspolitikken trolig bidro til å forsterke. Dette kommer frem av både tidligere forskning og av de personlige historiene som er fortalt til kommisjonen.

Internatlivet

I tillegg har vold utspilt seg på skolen i møte med lærere og medelever. Dette har

  medført alvorlig psykisk skade for flere, og for noen har det negative synet på samer blitt internalisert og gitt grobunn for skam, mindreverdighetsfølelse, selvforakt og ført til videreføring av vold og konflikter i samfunnet. Flere ble utsatt for vold og mobbing i en skolehverdag der samisk språk og kultur var usynliggjort. En undervisning som ikke var tilpasset samene verken kulturelt eller språklig, medførte at samenes utfoldelse i samfunnet kunne bli begrenset, de lærte verken samisk eller norsk tilfredsstillende. Sentralskolene og internatene hadde til hensikt å gi alle barn tilgang til undervisning, men konsekvensene for mange samiske elever i Divtasvuodna/Tysfjord var at de daglig ble konfrontert med en norsk befolkning der mange hadde negative holdninger til samer og samisk kultur. Tilværelsen på internat medførte manglende tilknytning til familie og samisk kultur, språk og samfunn. For flere samiske barn i Divtasvuodna/Tysfjord førte internattiden til traumer og ulike former for tap som ennå påvirker dem i dag.

Overgrepssakene

Overgrepssakene og de underliggende årsakene til at de ikke ble håndtert av

  myndighetene har vist at det lulesamiske miljøet ikke oppfatter seg som likeverdig eller fullverdige borgere i velferdssamfunnet. Saken reiser også spørsmål ved om de lokale myndighetene oppfattet Tysfjordsamene som likeverdige borgere med den samme retten til ikke å bli utsatt for overgrep som alle andre. Mange må daglig forholde seg til de helsemessige konsekvensene av å ha blitt utsatt for vold og overgrep. Noen opplever brutte familierelasjoner og har sett seg nødt å ta avstand fra deler av det samiske miljøet i Divtasvuodna/Tysfjord. Lulesamisk ungdom har i etterkant av medieoppslag om overgrepsproblematikken i Divtasvuodna/Tysfjord, opplevd en belastning og mobbing som følge av at stereotypiske oppfatninger av samer har befestet seg hos ikke-samisk ungdom lokalt, regionalt og nasjonalt.

Den læstadianske forsamling

Den læstadianske forsamlingen har i en tid da samisk språk og kultur var under press,

  fungert som en viktig og beskyttende arena for samisk kultur- og språkbevaring. Forsamlingen har satt grenser for å beskytte seg mot storsamfunnets påvirkning, noe som har bidratt til en tradisjon med å ordne opp i interne anliggende. Disse forholdene medførte en «lukkethet» mot omverdenen som også hadde negative sider. Marginaliseringen av kvinner i læstadianismen, kan ha medvirket til at kvinners og barns anliggender har blitt, og kanskje fortsatt blir, usynliggjort i Divtasvuodna/Tysfjord.

Hodeskallemålinger

«Hodeskallemålingene» i Divtasvuodna/Tysfjord ble gjennomført på en måte som ble oppfattet som både støtende og nedverdigende, og forskerne rapporterer selv at det kunne være nødvendig med mild vold. Undersøkelsene og konklusjonene befestet den rasemessige hierarkiseringen av folkegrupper, og medførte stigmatisering og skamfølelsen rundt det å ha fysiske «samiske trekk». Helt frem til i dag har undersøkelsene skapt mistillit i den samiske befolkningen i forholdet til forskning spesielt og tiltak utenfra generelt.

Grenselosene

Samene i Tysfjord har vært opptatt av at grenselosene skulle få offentlige oppreising

  fra øverste politiske hold i Norge. Kongen beklaget i sin tale under åpning av Sametinget i 2005 at de samiske losene ikke hadde fått den anerkjennelse de fortjente, og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen la anklagene døde under avdukingen av minnesmerket i Musken 2019. Selv om grenselosene etter lang tid endelig fikk sin offentlige oppreising, har saken likevel satt dype spor i Divtasvuodna/Tysfjord.

Reindrift

Reindriften hadde, og har, stor betydning for ivaretakelse av samisk kultur og språk, og fungerer for mange som en bekreftelse på samisk identitet og tilknytning til et større samisk fellesskap og landskapet. Fremdeles i dag forteller samer i Divtasvuodna/ Tysfjord om opplevelsen av kulturelt brudd og tap fordi de mistet sin tilknytning til reindriften.

Boligaksjonen

Da boligaksjonen i det lulesamiske miljøet var gjennomført, hadde den forandret

  viktige sider ved selve livsgrunnlaget for store deler av den lulesamiske befolkningen. Folk ble flyttet, ikke bare fra fjorden, men også fra en livsform de hørte hjemme i til en mer urban tilværelse. Dette fikk både fornorskende konsekvenser og andre uforutsette konsekvenser som har preget det lulesamiske samfunnet frem til i dag.

Svik

Fortellingene fra Tysfjord omhandler om urett og svikt. Samtidig vitner de om mot og mestring, mange har holdt fast på sitt språk og sine tradisjoner og vært tydelige motstemmer under fornorskingen, og i de senere tiårene har mange stått opp for seg selv og våget å ta et oppgjør med urett.