Siste
Tekst: Prosjektleder Astrid Eriksen ved UiT leder et nytt forskningsprosjekt som skal undersøke hvordan vold i nære relasjoner håndteres av politi og hjelpeapparat. Foto: Privat

10 millioner til forskning på vold i nære relasjoner

Et stort forskningsprosjekt ledet fra UiT skal undersøke hvordan vold i nære relasjoner håndteres i rettssystemet og hjelpeapparatet.


Et nytt forskningsprosjekt om vold i nære relasjoner har fått rundt 10 millioner kroner i støtte. Prosjektet skal undersøke hvordan slike saker håndteres av politi, rettssystem og hjelpeapparat, og hvordan dette påvirker dem som utsettes for vold.

Prosjektet ledes av Astrid Eriksen ved Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet.

Hun forteller at bakgrunnen blant annet ligger i tidligere forskning og erfaringer fra Nord-Norge.

– Bakgrunnen for prosjektet er våre funn fra tidligere forskning som viser en høy forekomst av vold, samt voldsutsattes uttalelser blant annet i Tysfjord-saken. Det ble avdekket generasjonsovergripende historier om vold i nære relasjoner, der de voldelige gjerningspersonene handlet uten å møte konsekvenser, sier Eriksen til NordSalten Avis.

Sterkt personlig engasjement

For Eriksen, som selv kommer fra Drag, er temaet også personlig.

– For meg som er fra Drag har dette gjort dypt inntrykk, og det har vekket et sterkt ønske om både å forstå og undersøke hvordan noe slikt kunne skje, sier hun.

Hun håper forskningen kan bidra til konkrete forbedringer.

– Mitt ønske er at det blir satt inn bedre tiltak og oppfølging for både voldsutsatte og voldsutøvere, ikke bare i Hamarøy, men i hele samfunnet.

Vil undersøke systemet

Tidligere forskning har vist høye voldstall både blant samer og majoritetsbefolkningen. Samiske kvinner rapporterer betydelig høyere forekomst av vold enn ikke samiske kvinner, og samiske menn rapporterer også mer vold enn andre menn.

Likevel mangler det kunnskap om hvordan slike saker faktisk håndteres når de kommer til politi og hjelpeapparat.

– Vold i nære relasjoner er ofte skjult og vanskelig å avdekke, og mange rapporterer ikke om det til politiet eller hjelpeapparatet. Derfor ønsker vi å undersøke hva som kan være årsakene til dette, sier Eriksen.

Forskerne vil blant annet se på om samiske voldsofre opplever andre juridiske utfall enn andre.

Samarbeid mellom politi og kommuner

En viktig del av prosjektet blir å undersøke hvordan ulike deler av hjelpeapparatet samarbeider.

– Det er en vedvarende utfordring at samarbeid mellom sektorer svikter, og at mye arbeid for å forebygge og bekjempe vold fortsatt foregår i siloer, sier Eriksen.

Derfor vil forskerne også studere hvordan politi, kommunale tjenester og krisesentre samarbeider.

Hamarøy deltar i prosjektet

Prosjektet er et samarbeid mellom flere forskningsmiljøer og offentlige aktører. Blant partnerne er NTNU, NIKU, Politidirektoratet, Nordland politidistrikt, Finnmark politidistrikt og flere kommuner.

Hamarøy kommune er en av deltakerne.

– Det er spesielt gledelig at min hjemkommune, Hamarøy, også er med på laget, sier Eriksen.

Prosjektet skal blant annet analysere data fra SAMINOR-studien, som omfatter mer enn 25 000 deltakere, samt politiets straffesaksregister og intervjuer med ansatte i politiet.

Forskningsprosjektet skal etter planen pågå fram til 2029. Målet er at resultatene skal gi bedre kunnskap og bidra til tiltak som kan forebygge vold og gi bedre oppfølging til dem som rammes.

Hva tenker du
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.
Les også