Av: Dag Kvarstein, sokneprest i Steigen

Bruk av kart og kompass er ikke lenger så vanlig – GPS har vel i stor grad overtatt. Sjøl sverger jeg til den gamle metoden for å orientere meg i ukjent terreng. Med hvordan er det med mitt indre kompass? Og hvordan er det med din indre GPS?

I Bibelen sier Paulus at loven er skrevet ned i alle menneskers hjerte. Han legger at menneskenes iboende samvittighet vitner om det. Jeg tror Paulus har rett i dette. I de aller fleste kulturer er man enige om at De ti bud er gode leveregler – vi skal ikke lyve, drepe, stjele eller baktale våre foreldre, for eksempel.  

Bibelens salme 23 er blant de vakreste og mest siterte lyriske avsnittene i «den gamle boka»: Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 

Her handler det om av vi som mennesker trenger en instans noe som er høyere enn oss sjøl for å finne fram i livet. En hyrde som leder oss til det som er sant og som fremmer rettferdigheten. Vi trenger noe å justere vår kurs etter: Leveregler, forbilder, håp og tro. Idealer som hjelper oss til å si fra når menneskeverdet tråkkes på.

Som kristen er det naturlig for meg å ta utgangspunkt i det Jesus lærte sine etterfølgere om sosial rettferdighet, om det å skape fred og bygge fellesskap, om å tenke med hjertet, om å ikke la penger og grådighet overta styringa. Ja, om nestekjærlighet. Slik kan Gud føre oss på «rettferdighetens stier».

Det handler om å ha et moralsk kompass i livet. Sjøl glemmer vi kanskje stadig vekk å ta høyde for vår egen misvisning - og vi havner på avveier og omveier. Men om vi justerer kursen etter Jesu budskap om ydmykhet, forsoning og rettferdighet, da er sjansen større for å vi finner fram.

Han som regnes som forfatteren av salme 23, kong David, trengte sjøl virkelig å justere kursen. For da han så den vakre Batseba bade naken på taket av huset til sin nabo, våknet det grådige begjæret og ondskapen i ham. Han satte da Urias, som var Batsebas ektemann på en «uriaspost», det vi si fremst i hærtoget mot fienden slik at han blei kanonføde - og dermed rydda av veien.

Dette synger Leonard Cohen synger om i sin kjente hit «Halleluja». Der synger han et «broken Halleluja» når David på måte overgir seg til Gud – både når livet går i dur og moll. Kanskje det er en slags syndsbekjennelse?

For av og til er det kanskje det vi trenger. Å bli gitt anledning til å gjøre opp for oss. Slik at vi kan justere kursen.