Av: Plenumsleder Sametinget Tom Sottinen (AP)
NRKs serie om Sametingets valgmanntall har skapt sterke reaksjoner og provosert mange. Særlig de som blir direkte berørt av denne type gravejournalistikk har grunn til å reagere. NRK kunne enkelt ha initiert en debatt om kriteriene for valgmanntallet uten å engasjere slektsforskere til å undersøke språkbruken til enkeltpersoners oldeforeldre. Sametingets erfaring med å forvalte valgmanntallet viser at eldre offentlig tilgjengelige registre ikke alltid inneholder tilstrekkelig eller riktig informasjon når det gjelder samisk språkbruk i samiske familier. Særlig gjelder dette registrering av samisk språkbruk i områder hvor det samiske språket på grunn av fornorskningspolitikken ikke skulle snakkes offentlig, og helst skjules så godt som mulig. Sametingets valgmanntall forvaltes av Sametingets plenumsledelse, med utgangspunkt i samelovens regler. Begjæringer om å skrives inn i valgmanntallet behandles av Sametingets administrasjon etter forvaltningsloven. Det gjøres en vurdering av om den som begjærer seg innskrevet i valgmanntallet oppfyller de objektive kriteriene om at vedkommende selv, foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre hadde samisk som hjemmespråk. Er man barn av noen som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan man også kreve seg innført i Sametingets valgmanntall. I tillegg skal den som sender inn en slik begjæring erklære at vedkommende oppfatter seg selv som same. Forvaltningen av Sametingets valgmanntall baserer seg på det samiske folkets tillit, valgmanntallet er selve grunnstenen for det samiske demokratiet i Norge. Sametinget er det samiske folkets representative organ, et urfolksparlament som er etablert for å ivareta og fremme samenes rettigheter som folk. Sametingets rolle er knyttet til den norske grunnlovens anerkjennelse av samene som eget folk og urfolk i Norge. Derfor er det også av stor viktighet at Sametingets valgmanntall til enhver tid er riktig. Sametingets valgmanntall er slik det ofte gjentas, ikke er et fullstendig register over samer i Norge, men likevel er det et register over samer som har stemmerett til Sametingsvalget. Det er et register hvor etnisitet ligger til grunn og må derfor forvaltes i tråd med både nasjonale og internasjonale regler. Det er ingenting i veien for å ha en bred og offentlig debatt om kriteriene for Sametingets valgmanntall. Men i en slik debatt er det viktig å ikke slå inn åpne dører. Valgforskning viser at et flertall av samer som er innført i valgmanntallet, mener kriteriene slik de er i dag er akseptable. Et mindretall blant samer innført i manntallet mener kriteriene burde være mindre strenge, og et annet mindretall mener kriteriene burde vært strengere. Kriteriene for valgmanntallet ble utvidet i 1997, slik at Sametinget også kan skrive inn samer som har oldeforeldre som hadde samisk som hjemmespråk. Denne utvidelsen ble vedtatt for å sikre at samer bosatt på kysten i Nord-Norge og i sørsamiske områder kunne skrive seg inn i valgmanntallet. I disse områdene var fornorskningen på sitt sterkeste, noe som gjorde at mange samiske familier mistet sine samiske språk, men ikke sin samiske identitet.Plenumsleder Tom Sottinen (AP)
Å forvalte det samiske folkets tillit
Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.