Av: Vibeke Larsen, Leder for Nordkalottfolket

Når direktøren i NRK Sápmi sammenligner veksten i Sametingets valgmanntall med 25 prosent innvandring til Norge, handler det ikke om samfunnsanalyse og oppdragsfortolkning. Det handler om synet på hvem som hører til.

På Helgemorgen 14. februar, uttalte Johan Ailo Kalstad, direktør for NRK Sápmi at redaksjonen må forholde seg til et nytt landskap i det samiske samfunnet. I samme resonnement sammenlignet han veksten i Sametingets valgmanntall med om Norge plutselig hadde fått 25 prosent innvandring.

Dette er ikke bare en uheldig formulering. Det er et tankesett. For hva er det som egentlig sies?

At flere samer i valgmanntallet representerer en form for demografisk omveltning.
At økt deltakelse i det samiske demokratiet kan forstås som et press utenfra.
At balansen forskyves når flere trer inn.

Å bruke innvandringsmetaforen er ikke bare dramatisk, det er dypt problematisk.

Ingen innvandrer inn i egen kultur
Å sammenligne samer som melder seg inn i Sametingets valgmanntallet med innvandring til Norge, er å plassere dem i en kategori av «tilkomne». Som om de ikke allerede hører til. Som om de kommer utenfra.

For samer som melder seg inn i manntallet, kommer ikke utenfra. De er ikke tilflyttere i en fremmed kultur. De er etterkommere av mennesker som i generasjoner har levd med fornorskning, tap av språk og påtvunget taushet.

Man innvandrer ikke inn i egen kultur. Man tar tilbake en tilhørighet som har vært visket bort av fornorskning, skam og taushet. Man vender hjem.

Nordkalottfolket har i årevis kjempet hardt mot nettopp forestillingen om at noen samer er «mer riktige» enn andre. Vi har tatt til motmæle og stått imot når identitet har blitt forsøkt sortert, gradert og gransket. For oss er prinsippet klart: Alle samer er gode nok!

Når vekst tolkes som trussel 
Når valgmanntallet vokser, betyr det ikke at noe fortrenges. Det betyr at flere våger å stå frem. At flere tar tilbake en identitet som aldri skulle vært fratatt dem.

Det finnes en ubehagelig undertone i å sammenligne manntallsvekst med «25 prosent innvandring». Den spiller på forestillingen om at raske endringer skaper uro, at etablerte strukturer utfordres og at makt kan forskyves.

Men demokrati er ikke ment å være statisk. Demokratiet tåler vekst, nettopp fordi det bygger på at flere stemmer gir større legitimitet, ikke mindre verdi. Demokrati styrkes ved vekst.

NRK Sápmi har et særskilt ansvar. Statskanalen skal speile hele det samiske mangfoldet, også dem utenfor manntallet, dem som nylig har meldt seg inn og dem som først nå finner tilbake til språk og slekt. Når manntallsvekst omtales gjennom innvandringsmetafor forbindes dette med dramatisk samfunnsendring og strukturelt press, og det sender det et signal om fare og ekskludering.

Den samiske storstuen har plass til alle
Den samiske storstuen har ingen kapasitetsbegrensning. Den stenger ikke døra når flere finner veien hjem. Den er bygd av og for et folk som overlevde fornorskning. Dette inkluderer samer som bar og fremdeles bærer sin identitet i det stille, i kjøkkenpraten, i blikkene, i minner og i navn som aldri ble brukt offentlig.

De som nå trer fram, er ikke nye. De er en del av oss, og de er hjertelig velkomne.

Å omtale denne gjenreisningen som et demografisk sjokk, er ikke bare analytisk svakt. Det er også historieløst av NRK Sápmi. Vi trenger ikke nye fortellinger om at noen er «mer innenfor» enn andre. Den sorteringen har vi hatt nok av. Også NRK Sápmi må ta sitt ansvar for å stoppe rangering og sortering av samer.

Det nye samiske landskapet er ikke et problem som må håndteres. Det er et tegn på at flere finner mot.

Demokrati tåler vekst og likeverd tåler mangfold.
Det eneste som ikke tåler det, er den makten som er vant til å være uforstyrret.