Britt forteller om besteforeldrene hun sto veldig nært, om farmora som kom fra Hellandsåsen i Hamarøy, og hennes farfar som var fra Hamlot. Han var 12 år da han flyttet til Hamarøya fra Salangen, og hans far hadde navnet Løksa.

– Jeg har alltid vært opptatt av slekt og historie, og å vite hvem man er og hvor man kommer fra. Fra jeg var ganske ung, var jeg opptatt av å spørre om forfedre og hvem folk var og hvor de kom fra, forteller Britt Kristoffersen Løksa til NordSalten Avis.

Britt forteller at oldefaren  i historiske dokumenter både er blitt kalt Johansen og Kristoffersen, og at hun lenge hadde fått høre at oldefaren brukte Løksa som etternavn da han kom til Hamarøy. Løksa er navnet fra gården i Salangen oldefarens familie bodde. 

– Jeg har hørt en del historier om den delen av familien som gjorde at jeg var ekstra nysgjerrig på dem. Jeg følte meg veldig sterkt knyttet til den delen, og tenkte at navnet Løksa var en del av deres historie som det var viktig å bringe videre, sier Britt.

Fra Løksa til Hamlot

Oldeforeldrene til Britt var Kristoffer og Helga som flyttet til Hamlot med en stor ungeflokk. Britt har hørt historier fra nær slekt om tilfeldigheter som kan ha ført til at hun i dag kan kalle seg hamarøyværing.

– Onkelen min forteller at oldefaren min var på fiske i Lofoten og Vestfjorden, og hadde søkt nødhavn inn mot Hamarøy da han tilfeldigvis kom over en gård som var til salgs her. Han reiste hjem igjen og fortalte han hadde kjøpt en gård og at de skulle flytte. Jeg kjenner ikke detaljene, men det er jo mulig at det var så tilfeldig at det ble Hamarøy. Det er interessant å tenke på, at vi kunne vært en helt annen plass bare på grunn av det valget, forteller Britt.

Rotfestet i Nord-Norge

I tiden Britt har drevet med slektsforskning, har hun også lært at hun har både svensk og kvensk i blodet. Bestemoren til hennes oldefar kom nemlig fra Sverige og var kven.

– Faren til min oldefar var den som gjorde registreringen i folketellingen i 1920. Han satte strek under norsk-kvensk på seg selv, barna og barnebarna. Det forteller jo noe om at de nok oppfattet seg slik som det selv, siden det var tippoldefaren min som gjorde dette. Dette skaper også nysgjerrighet. Min identitet er norsk, men jeg tror vi som har røtter her i Nord-Norge, om man leter, vil finne innslag av andre kulturer og bakgrunn, sier Britt og legger til:

– Igjen dette her med å oppleve tilhørighet, og det å vite hvor jeg og de kommer fra. Det gjelder min mors side også, hun kom fra Østlandet, mens hennes mor var fra Vesterålen. Jeg opplever at hele min slektsbakgrunn er rotfestet i Nord-Norge.

Det var fiskere og bønder på den ene siden av familien, og prester og høyerestående på den andre siden, forteller Britt. Hun uttrykker at slektsforskningen har vært spennende å lete i. 

– Jeg har vel alltid hatt en idé om at vi i Nord-Norge er folk med kulturer som har kryssa og har levd side om side. Å finne bekreftelser på det, at her er det kvensk og sikkert litt samisk, det er gøy.

– En litt ny begynnelse

Britt fikk brev rett etter påske at hun nå heter Løksa til etternavn. Hun har ingen planer om å fjerne mellomnavnet Kristoffersen, men synes likevel det føles annerledes. 

– Selv om jeg har tenkt på å bytte navn i mange, mange år, og ønsket det, så er det rart nå som det er gått i boks. Navn er selvfølgelig sterkt knyttet til hvem man selv oppfatter at man er, og hvem andre oppfatter at du er, så det føles litt rart. Og en litt ny begynnelse.