Da søkertallene ble offentliggjort i april, hadde den nye bachelorutdanningen i lulesamisk ved Nord universitet fått 26 førsteprioritetssøkere til ti studieplasser.

Nå er studiet startet opp, og universitetslektor Sandra Nystø Ráhka gleder seg over at mange av søkerne har takket ja.

– Det er veldig artig å se at så mange har takket ja, og at vi er så mange her i dag, sier hun.

Uvurderlig for språket

Lulesamisk 1 utgjør det første året av bachelorutdanningen, men kan også tas som et eget studium. Studentene skal utvikle både muntlige og skriftlige språkferdigheter og få en innføring i lulesamisk grammatikk.

Nystø Ráhka mener utdanningen har stor verdi både for den enkelte studenten og for det lulesamiske samfunnet.

– Det å studere lulesamisk er både nyttig og verdifullt for den enkelte. Det finnes mange fagområder som skriker etter lulesamisk kompetanse, og utdanningen kan gi flere jobbmuligheter, sier hun.

Den største betydningen mener hun likevel blir synlig når man ser på språkets framtid.

– På et overordnet og samfunnsmessig nivå er dette helt uvurderlig for språket. Det betyr svært mye at så mange ønsker å studere lulesamisk, fortsetter hun.

Mange av studentene har foreløpig søkt seg inn på det første studieåret. Nystø Ráhka håper at flere etter hvert vil velge å fortsette.

– Vi håper at de som har valgt å ta det første året, blir motivert til å fortsette på andreåret og senere søke seg inn på bachelorprogrammet, sier Nystø Ráhka.

For Nord universitet blir oppgaven nå å gi studentene et godt faglig grunnlag og motivere flest mulig til å fortsette. For det lulesamiske språkmiljøet representerer hvert nytt kull flere mulige språkbærere – i hjemmene, undervisningen, helsevesenet og resten av samfunnet.

Vil styrke språket hun hørte hjemme

Astrid Eriksen er blant studentene som har startet på første året av bachelorutdanningen. Hun vokste opp med foreldre som snakket lulesamisk, men lærte aldri å bruke språket aktivt selv.

– Jeg har hørt språket hele oppveksten min, men lærte aldri å snakke det selv. Nå gleder jeg meg til å få dypere kunnskap, og håper jeg blir tryggere på å bruke språket, sier Eriksen.

Hun har tidligere tatt et innføringskurs i lulesamisk. Kurset ga mersmak, men uten mange muligheter til å bruke språket i hverdagen har det vært utfordrende å holde kunnskapen ved like.

– Det var et veldig bra og spennende kurs. Nå håper jeg at dette studiet kan gi meg enda mer kunnskap og inspirasjon til å snakke mer lulesamisk, sier hun.

Eriksen er utdannet sykepleier og arbeider nå med samisk helseforskning. Hun ser for seg at språkkompetansen også kan bli viktig i jobben.

– Jeg har røttene mine i det lulesamiske miljøet, og for meg er det viktig å bevare denne tilknytningen. Hvis jeg etter hvert blir flinkere i språket og kan bruke det i jobbsammenheng, vil det være svært verdifullt, sier Eriksen.

Viktig å bli forstått når man er syk

Hun trekker særlig fram behovet for samisk språkkompetanse i helsevesenet.

– Det er viktig å kunne uttrykke seg på morsmålet når man er syk. Ved sykdom eller i en akutt krise kan det være vanskelig å forklare symptomer og hvordan man har det på et språk som ikke er morsmålet. Da er det svært viktig å bli forstått, sier Eriksen.

For Eriksen er studiet både en personlig vei tilbake til språket og en kompetanse som kan komme andre til gode.

Bruker språket i undervisningen

Beate Solstrøm arbeider allerede som fjernundervisningslærer i lulesamisk. Hun underviser elever som har lulesamisk som andrespråk, forskjellige steder i landet.

Solstrøm kan språket fra før, men ønsker å få bedre kunnskaper om grammatikken.

– Jeg har språket, men det blir spennende å lære mer om grammatikken. Det er en viktig grunn til at jeg har startet på bachelorutdanningen, sier hun.

Studiet tar hun i kombinasjon med arbeidet som lærer. Planen er å følge utdanningsløpet fram til en fullført bachelorgrad.

– Jeg er veldig spent på hvordan det skal gå. Jeg har hørt at vi får en myk start, og at studiet kan tas over flere år. Det passer veldig godt, forteller hun.

Solstrøm har tidligere tatt et grunnleggende innføringsstudium i lulesamisk ved Nord universitet, men har ikke studert språket på universitetsnivå utover dette.

Trenger kompetanse på mange områder

Hun er glad for at så mange har ønsket å begynne på utdanningen.

– Det er helt fantastisk at vi er så mange. Det er stor mangel på mennesker med samisk språkkompetanse, sier Solstrøm.

Behovet gjelder langt flere arbeidsplasser enn skolene.

– Vi trenger samiskspråklige både i barnehagene, skolene, helsevesenet og ellers i arbeidslivet. Studentgruppen består ikke bare av lærere og skolefolk, men av personer med forskjellig bakgrunn. Det er veldig positivt, avslutter hun.