Av: Samuel Gælok, pensjonist Drag.

Hittil i sommer (31.07) har vi bare hatt 1 tropenatt (offisiell data), ingen i fjor. Tropenatt betyr at målt temperatur holder seg over 20 grader mellom kl. 00.00 til kl. 01.00. Årene før pleide vi oppleve 2-4 dager minst. Været interesserer oss alle, fordi det omgir vår virkelighet, og er en hverdagsopplevelse. Varme dager liker de aller fleste.

Jeg for min del er fornøyd med sommeren. Har sittet mange timer ute i sola, til og med spist middag flere ganger ute på plattingen. På grunn av sittestillingen har man da også fått noe hvitere hud på tvers over magen. Ja slik er det å bli eldre, man bryr seg ikke lenger å legge seg flat når man soler seg.

Jeg bor ganske nært der TQC bygger sin fabrikk og sitt kaianlegg. I alle fall høres det godt til Kvalberget. Det hamres berg, masse skyves og skrapes, det skingrer i berget slik at det høres godt. Store og mange steinlast tømmes. Av og til hører vi at det smeller.

Går man til butikken så er det mye bråk der også. De graver langs fylkesveien. Nye rør skal legges. Ser man over veien bygges det nytt sykehjem/omsorgsboliger. Det er som å gå forbi en byggeplass i hvilken som helst by. Setter man seg på benken ved butikkinngangen, tenker man, og hører at folk sier; "ja der bygger de for oss, vi skal alle, med all sannsynlighet, dit en gang".

Ja, ja, tenker jeg. Håper det blir lenge til, men man vet jo aldri.
Det passerer folk ut og inn butikken, folk man ikke har sett før. Mange nye fjes. Hører at noen snakker bergensk, noen igjen andre dialekter, og man tenker det er sikkert noen som er på arbeid på fabrikken, eller også de som bygger den eller bygget rett over.

Tenker på den tiden da jeg bodde i Tjierrekluokta/Nordbukt og gikk på folkeskole på Drag fra og med 4. klasse, høsten 1963 til våren 1967. Vi barn fra fjordene og Rørvik bodde på Margits Minne. Den bygningen er også borte nå.

Under siste skoleåret, som var framhaldsskole, bodde jeg i et privat hjem.
Den gang var det ennå mange som levde av husholdsøkonomi, sesongfiske i Lofoten og seinotfiske fra vårparten til høstparten. Nesten alle hadde småbruk med dyrehold, samt kombinasjonsnæringer, alt fra skogs- til veiarbeid. Ganske mange jobbet i gruvene, med kvartsen og feltspaten.

Å reise til sjøss var populært blant gutta. Vi hadde jo hørt om utrolige plasser og spennende og rare folk fra de fjerne land. Hjemvendte sjømenn virket være av de barskeste karene. Penger hadde dem tilsynelatende mye av.

Det var lite biler på veiene. Som vanlig buss mot Bodø og Narvik to ganger i døgnet. Og så Ellingsens lastebiler, skolebussen med han blide og snille Bil-Ingvald, så man til hver virkedag. Den gang var det bare grusveier som kunne være en utfordring om våren.

Asfalten kom på E6, forbi Dragskrysset, først i september 1974. Det var som en annen verden å ferdes.

Drag-vintrene var merkbart kaldere i 1960-årene. De kaldeste morgenene, på den korte veien til skolen, fra Margit Minne til gammelskolen, hadde vi alltid kuldegys fra vannene mot gangretningen. Ansiktet svei av kulde. Av og til måtte vi holde skoleveska foran som skjold. Skjønner at det ennå sitter i minnet.

Noen dager i skoletiden kunne vi gå på skøyter på Hamnvatnet, og å hoppe på ski fra heimesnekret hoppbakke like ved skolen. Det er faktisk slike skoledager det finnes mest bilder av i dag.

Og så var det noen spesielle skoletimer man husker. Han Haldor kunne ofte foredra om kvartsen og spatten, og vise fram egen steinsamling. Han var minst over gjennomsnittet interessert i stein og geologi. Han var også en av de første på Drag som skaffet seg TV i 1967, av og til kunne vi komme å se program hos dem.

Husker at for oss Margits Minne-ungene var det stor stas å få lov å sitte med Ellingsens lastebiler til for eksempel Innhavet. For min egen del, satt jeg flere ganger med han Asbjørn til Innhavet tur retur. Stor stas. Scania Vabisen durte av gårde, det hørtes ut som motoren hadde enormt med krefter. Man satt høyt og hadde god oversikt. En stor opplevelse for en unge som ikke var vant til kjøretøy.

Båt og påhenger var min hverdag, og nå og da turer med Onkel-Ivar skøyta.
Vi fra Oarjjevuodna/Hellmofjorden hadde noe som kaltes for skoleskyssen. Det var M/K Harda, en innkjøpt Nygårdsvoll-kutter på noen og førti fot, tilhørende Mikkelsens i Vuodnabahta/Hellmobotn. Hver fredag for vi til våre respektive hjemplasser etter skoletid innover fjorden fra Hellandsberg kai, og utover fjorden igjen søndag ettermiddag.

Etter 1968 var ikke Ájluokta/Drag stedet man oppsøkte. Jeg var skolelei. Endelig skulle man slippe å gjøre lekser og å følge skolerutiner, tenkte jeg. Utferdstrangen gjorde like stor innvirkning som i den unges hormonproppa kropp. Om ikke lenge skulle jeg fylle 16.

De ringte fra Kjøpsvik og ville at jeg skulle begynne på realskolen. Men jeg hadde bestemt meg. Gidder ikke mer skole, og slettes ikke i Kjøpsvik, der man hadde blitt truet med juling, og blitt kalt og ropt etter med alskens skjellsord om oss samer. Tenkte at jeg får gå på skole senere i livet.

Håper på at noen skriver om sin skoletid i Ájluokta/Drag om 60 år.