Av foreningen Norske kvener nordre Nordland v/ leder Katja Hjertaas og nestleder Emilie Bakklund 
 
Kvener har vært usynlige i norsk offentlighet i generasjoner. I dag, to år etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport ble lansert, opplever vi fortsatt at mange i Nordland knapt vet hvem vi er. Nå trengs handling – ikke flere symboler.  
 
«Hva er en kven?» 
Spørsmålet møter vi ofte. I utdanning, media og offentlig forvaltning rår det fortsatt en manglende kunnskap om kvener og kvensk kultur. Det bidrar til at vi må forklare vår eksistens igjen og igjen. I kommentarfelt og samfunnsdebatt stilles det fortsatt spørsmål ved om kvener i det hele tatt er et folk, og om kvensk er et eget språk – til tross for at både kvener og kvensk språk har hatt offisiell anerkjennelse i 20 år. Denne uvitenheten må ikke få lov til å fortsette. 

Kommisjonen er tydelig 
Sannhets- og forsoningskommisjonen slår fast at fornorskingspolitikken har påført kvenske, samiske og skogfinske miljøer store tap. Manglende kunnskap og anerkjennelse forsterker denne uretten. Kommisjonen og Stortinget peker på at nasjonale minoriteter har krav på styrket språkopplæring og kulturtiltak, og at fylkeskommunene har et særskilt ansvar i oppfølgingen. 

Hva gjøres i Nordland? 
Til tross for anbefalingene, ser vi få konkrete tiltak i Nordland. I arbeidet med revisjon av Den nordnorske kulturavtalen er kvenske perspektiver i praksis fraværende. Dette samsvarer verken med kommisjonsrapporten, Stortingets vedtak eller den historiske virkeligheten. Kvener har eksistert i Nordland i generasjoner, og kulturarven er levende. Men uten plass i kulturavtalen risikerer vi fortsatt marginalisering. 

Våre forslag til Nordland fylkeskommune: 
Nordland kan gå foran og vise vei. Vi foreslår at fylkeskommunen, i tett dialog med kvenske organisasjoner og fagmiljø, utvikler en helhetlig satsing på kvensk kultur og språk. Her er våre konkrete forslag:

1. Kvensk som valgfag i videregående skole
   - Tilby valgfag i kvensk språk, spesielt i områder med kvensk tilstedeværelse 
   - Tilrettelegge for voksenopplæring og fjernundervisning 
   - Gi lærere videreutdanning i kvensk språk og kultur 
2. Kompetanseheving i skole og barnehage 
   - Inkluder kvensk historie og kultur i læreplaner på linje med samisk 
   - Invitere kvenske ressurspersoner inn i skolene 
   - Etablere kvenske ressursbarnehager og skoler som pilotprosjekter 
3. Kunnskap i fylkeskommunal forvaltning 
   - Tilby kurs for ansatte om minoriteters historie og rettigheter 
   - Innarbeide kvenske perspektiver i strategier for kultur, utdanning og integrering 
4. Støtte lokale initiativer 
   - Øk støtten til frivillige kvenske organisasjoner 
   - Samarbeid med museer og kulturhus om kvenske utstillinger og arrangementer 

Tidlig innsats nytter 
Forskning viser at barn som starter tidlig med språkopplæring, har langt bedre forutsetninger for å videreutvikle språket. Revitalisering av kvensk må begynne i barnehage og grunnskole, og fortsette gjennom hele utdanningsløpet. 

Avtaler må inkludere kvener 
At kvensk kultur ikke er nevnt i revideringen av Den nordnorske kulturavtalen, vekker stor bekymring. En avtale mellom Nordland, Troms og Finnmark må speile det kulturelle mangfoldet i hele regionen. Kvensk kultur må sikres plass, spredning og utvikling på lik linje med samisk. 

Dette handler ikke om symboler, men om rettigheter. Barn, unge og voksne kvener i Nordland har krav på kunnskap om egen identitet. Vi oppfordrer Nordland fylkeskommune til å: 

• Lytte til kvenske organisasjoner: Ingenting om oss uten oss. 
• Satse på tidlig innsats: Pilotprosjekter i barnehager og skoler. 
• Være en pioner nasjonalt: Spre kunnskap om kvener utover Troms og Finnmark. 

Kvensk er ikke en luksus – det er en menneskerett. La Nordland fylkeskommune vise vei med konkrete tiltak og tydelig gjennomføring. 

Kilder: 
Sannhets- og forsoningskommisjonens sluttrapport og Stortingets oppfølging (regjeringen.no) 
Store norske leksikon 
Innspill til NOU om musikklivet i Norge (regjeringen.no) 
NRK: Om kvenske kompetansesentre