Av: Anne Elin Kleva, skolerådgiver i Redd Barna 

Det er sterke mekanismer som ligger bak mobbing som skjer på skolen, fritida og i sosiale medier. Disse mekanismene er det ofte vanskelig for oss voksne å oppdage og stoppe.  

For andre året på rad øker mobbetallene i grunnskolen, ifølge Elevundersøkelsen og Ungdata-undersøkelsen.

Det er også et høyt antall barn som rapporterer om negative hendelser på nett og mobil. For de som utsettes for mobbing, eller er utrygge på sin skole og i sitt oppvekstmiljø, er dette alvorlig. I tillegg er det et alvorlig samfunnsproblem.  

Sterk «snitche-kultur» 

Barn og ungdom har et grunnleggende behov for å høre til et trygt og godt fellesskap. Hver dag er det likevel barn som går på skolen som helst ville latt være, fordi de kjenner seg utrygge eller ekskludert fra fellesskapet.

Skam og en sterk «snitche-kultur» som ofte setter seg allerede tidlig på barneskolen, fører ofte til at barn og ungdom ikke ønsker å fortelle om det som skjer til foreldre og lærere. Hvis de tør å fortelle og opplever å ikke bli trodd, eller at voksne håndterer ting feil, fører det ofte til at de ikke tør å fortelle igjen. Dette er faktorer som skaper en høy terskel for barn å si ifra når de ikke har det trygt og godt.  

Vis nulltoleranse på barnas vegne  

Det kan være vanskelig for oss voksne å oppdage og sette oss inn i de sosiale prosessene og krenkelsene som skjer blant barn og ungdom. Og vi ser at barn og ungdom ofte opplever å stå alene med det vonde som skjer.

Men ingen barn skal måtte tåle mobbing eller andre krenkelser verbalt, fysisk eller digitalt. De har behov for å bli sett, hørt og anerkjent, og at voksne hjelper dem når noe vondt skjer. Å håndtere og stoppe alle former for krenkelser, om det er mobbing, vold, rasisme, trakassering eller diskriminering, er et voksenansvar – både på skolen, fritidsarenaen og i barnas digitale liv.  

Ifølge barn og ungdom som Redd Barna har snakket med handler det i bunn og grunn om at voksne i større grad må bry seg om oppvekstmiljøet i nærområdet, være gode rollemodeller og vise nulltoleranse mot alle former for krenkelser.

Vi voksne kan ikke undervurdere hvilken betydning vi har som rollemodeller for egne og andres barn. For dem er det viktigste middelet mot mobbing at voksne lytter, ta det som skjer på alvor og at vi ikke gir oss før barna har det trygt og godt igjen.  

Bryt stillheten og si ifra 

Skjer det mobbing, utestenging og ekskludering på skolen og på fritida, vær tett på og ta affære med en gang. Skjer det rasisme på fotballbanen, bryt stillheten, si ifra og vis nulltoleranse. Skjer det negative hendelser på nett og mobil, ikke la det ligge, men snakk med de involverte.

Ta opp nettvett på foreldremøtet, vær med på å arrangere inkluderende aktiviteter i nærmiljøet, og tips politiet hvis du oppdager diskriminerende og hatefulle ytringer på internett.  

Husk også at inkludering er den beste medisinen mot mobbing. Så vet du om et barn som aldri dukker opp på sosiale arrangementer, hør med eleven eller foresatte om hva som skal til for at barnet blir med – ofte kan det være faktorer som transport, dårlig familieøkonomi, språk eller manglende tilrettelegging som kan være årsaker til at elever uteblir. 

Skal vi klare å få ned mobbetallene, trenger vi trygge og inkluderende voksne, som er tilgjengelig når barn og ungdom har behov for det. Og som engasjerer seg i arbeidet for å skape trygge oppvekstsvilkår. Mobbing er et alvorlig samfunnsproblem som vi alle må løse.