Av Elke Kriehn, Oppeid.
Debatten om å reversere kommunesammenslåing i Hamarøy kommune er foruroligende. Innbyggerinitiativets forslag, ført i pennen av Fred Eddy Dahlberg, kan uten videre leses som en utestenging av samene fra resten av kommunesamfunnet. Elena Paulsen uttrykker på nrk.no hvordan mange samer opplever denne situasjonen: Hamarøy «vil kvitte seg med de samiske bygdene.
Initiativtakernes forslag handler ikke bare om en folkeavstemning for å få tilbake de gamle kommunegrensene. Nei, de vil helst samtidig innlemme noen utvalgte deler av tidligere Tysfjord vest, akkurat slik at bare noen spesifikke samiske områder står igjen uten tilhørighet.
Er det faktisk nesten 500 mennesker i kulturkommunen Hamarøy som mener dette? Jeg kan ikke tro det. For meg høres dette ut som en fallitterklæring. Jeg er enig med Anne Kristin Gurák at ønsket om nye kommunegrenser er «en voldsom kommunikasjon som treffer og rammer».
Jeg håper ikke at det var mange blant underskriverne som faktisk hadde utestenging som intensjon. Noen har kanskje skrevet under i god gammel dugnadsånd, da de fikk besøk på døren, og har ikke lest og reflektert så nøye. Andre oppfatter saken mest som en budsjettkrangel mellom tettsteder slik som det ikke er uvanlig i Hamarøy. Da blir lojaliteten til hjemstedet kanskje mest en refleks. Mange reagerer også på at kommunestyret ikke får til et bedre samarbeid og ønsker seg endring.
De fleste vil si at sammenslåingsprosessen mellom 2016 og 2020 ikke var noen behagelig opplevelse, og de vil ønske en ny debatt velkommen. Men det er rett og slett skremmende at dette anliggende nå forbindes med det som kan forstås som en målrettet utgrensing av samiske boområder.
Begrunnelsen for forslaget tar utgangspunkt i de politiske flertallsforholdene i Hamarøy. Dette er ikke holdbart. I det siste kommunevalget ble 12 representanter fra tidligere Tysfjord vest valgt inn, men bare 5 fra gamle Hamarøy kommune. Initiativtakerne beklager at dette valgresultatet «ikke er representativt for geografi og bosetting.» Slik proporsjonalitet kan man ønske seg, men ingen kan vel gi forskrift til velgerne om hvem de skal stemme på. Valget har foregått innenfor lovverket, regner jeg med, ellers hadde nok resultatet blitt påklaget umiddelbart. Det å kritisere et godkjent valgresultat etter et demokratisk valg, fordi det ikke tilsvarer egne forventninger, trodde jeg at man bare gjør i Amerika. Enda verre er det å snakke om «makt-kapring» som «har ødelagt respekt og tillit».
Nå bør alle besinne seg. Vi som bor i Hamarøy kommune, har i 2020 overtatt et formelt og unikt ansvar idet vi er blitt den eneste lulesamiske språkforvaltningskommunen i Norge. Jeg forstår det slik at vi har tatt vår del av ansvaret for de dramatiske konsekvensene som en inhuman og undertrykkende politikk i fornorskningstiden fikk for samene. Lulesamisk står i dag på Unesco-listen av alvorlig truede språk. Det er internasjonal lovgivning som vi i Norge har forpliktet oss til å innfri. Vi bør løfte blikket og se det globale perspektivet i de lokale problemstillingene. Verden følger med på hvordan vår del av Norge løser sine lokale utfordringer.
