Av: Elin Dahlseng Eide, gruppeleder Nordland Arbeiderparti

Vi er heldige, vi som bor i Norge. Men vi må ikke ta det for gitt! 

Hvis ulikhetene øker, debatten polariseres og den norske velferdsmodellen svekkes år for år, går det galveien.

Joda, vi scorer høyt på FN sitt lykkebarometer. Vi har av de høyeste levestandardene i verden og er et av landene der formue og velstand er best fordelt. Vi har vent oss til fred, velstand og et oljefond som nå er et av verdens største pensjonsfond.

Men det er urolige tider. Forskjellene mellom folk har økt i mange tiår. Det er krig i våre nærområder. Demokratier står igjen mot diktatur og er under press, innenfra og utenfra.

Skjevheter = uro

Skjevheten i inntekter og formue på globalt nivå er voksende. Derav følger sosial uro, samt en høyrenasjonalisme som vi hadde håpet var kastet på historiens skraphaug. 

Økte forskjeller er én av årsakene til at vi nå ser et økende press på demokratier verden rundt. Økt internasjonal handel har bidratt til å løfte millioner ut av fattigdom, men vi har svært mange store grupper av fattige i mange land. 

I Europa og USA har mange sett sine arbeidsplasser forsvinne. Opplevelsen av urettferdighet øker når hverdagen ikke går i hop på tross av arbeid og slit - eller når jobb ikke er å oppdrive. Økende ulikhet skaper polarisering, utenforskap og uro.

Likhet – en bærebjelke

Denne uroen utnyttes av autoritære land og nasjonale lederskikkelser til å skape mer splittelse og uro. 

Tilliten til mediene ødelegges av «fake news» og konspirasjonsteorier. De liberale demokratiene vi kjenner, er flere steder erstattet av illiberale demokratier med lav toleranse – og direkte autoritære styresett.

Alle land og nasjoner har bærebjelker for samhold og identitet. I Norge har likhet, og en fordelingspolitikk som oppleves rettferdig, vært viktig. Likeså er tillit mellom folk og til våre institusjoner en del av vårt samfunnslim. Vi stoler som regel på naboen. 

Vi regner også med at våre politikere er vanlige folk som ikke fremst er ute etter egen vinning. Vi regner med at det som står i avisa er sant – eller er i nærheten av det. Vi har tillit til uavhengige medier som rapporterer om viktige saker.

Det er en sammenheng mellom demokrati og menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. Rundt oss ser vi at autoritære krefter demonterer det som gir demokrati; respekt for ulike meninger, uavhengige institusjoner og uavhengige massemedier. 

Bare 50 år siden..

Da mine besteforeldre ble født, var Norge et fattig land. Fiskarbonden og småbrukeren hanket seg fram. I byene levde arbeidsfolk i rene misæren. Forskjellene var enorme. 

Allminnelig stemmerett fantes ikke. Den kom etter hvert, men ikke av seg selv. Liberale og arbeiderbevegelsen kjempet mot datidens borgerskap som motvillig ga fra seg makt. 

Hvorfor ga de makta fra seg? De fryktet revolusjon og opptøyer mye mer enn stemmerett. Demokratikampen var lang. Tenk, i år er det bare 50 når siden folk ble født kriminelle – det var ikke lov å være født homoseksuell.

En lang periode av stadige forbedringer ble resultatet av at folk brukte stemmeseddelen. Trygder og rettigheter ble finansiert med økte skatter. Vi fikk pensjonssystem og sykelønnsordning osv..

Tærer på samfunnslimet

Arbeiderbevegelsen bar dette frem, litt etter litt. De med sterkest rygg skulle bære mest. Slik ble forskjellene gradvis mindre. Gradvis ble Norge et velferdssamfunn. Det var en villet politikk.

Økende ulikhet tærer på samfunnslimet, også i Norge. Det blir resultatet av økte formuer til de med aksjer og eiendom, mens skattene senkes. Økte forskjeller blir resultatet om man litt

etter litt, år etter år, fører reformpolitikk baklengs. 

Når man reduserer støtte til briller og tannregulering for barn. Jeg vil ikke ha et Norge der man ser på smilet til ungdommen hvilken klassebakgrunn hen har. Ideologien bak er gjenkjennelig: 

Det antas å være særlig lønnsomt for de som har minst om man senker skatten for de som har mest. For som kjent, de som har lite motiveres av mindre, mens de som har mye blir motivert av enda mer.

Ta vare på debatten

Dette må snus, og det arbeides det nå med. Vi må skape nye ordninger som folk opplever som rettferdige. Vi må ta vare på velferdssamfunnet.

Og vi må ta vare på den gode samfunnsdebatten. Tilliten til mediene er viktig, og vi har alle et ansvar for en sivilisert debatt. Særlig oss som er politikere. 

Stadig flere, særlig ungdom, har sosiale medier og til viss grad nettaviser som kilde for sine nyheter. Diskusjonen om russisk påvirkning og ukritisk deling av propaganda, viser behovet for å være vaktsom. Lenin sitt uttrykk om «nyttige idioter» er sjeldent aktuelt i denne sammenhengen.

Vi har oppnådd mye. Vi må ta vare på det. Det er ungt, dette demokratiet. Bare et par generasjoner. Det er ikke perfekt. Men, det er det beste vi har. 

Hendelsene de siste årene viser at vi ikke må ta det for gitt. Vi kan alle gjøre vårt for å ta vare på det. Respektere meningsforskjeller. Være etterrettelige. 

Og vi må sette felleskapet foran oss selv!