Tysfjorden, et område med både kulturell og industriell betydning, har gjennom historien vært preget av utvinningsindustri, sementproduksjon, fiskeoppdrett og fiskeri.
Èva Cossette-Laneville, som har bodd i Tromsø de siste 18 månedene, ble oppmerksom på Tysfjorden og Musken gjennom sitt arbeid med å undersøke konsekvensene av slike industrier i Nord-Norge.
– Kontrasten mellom industriell vekst og en lokalbefolkning som minker i enkelte områder, er en interessant utfordring, forklarer hun.
Hvordan lokalsamfunnet påvirkes
Forskningen hennes tar for seg hvordan folk i området forholder seg til de industriene som har vært en del av lokalsamfunnet i over hundre år, og hvordan dette påvirker framtiden sett fra et lokalt ståsted.
– Jeg er opptatt av hvordan folk lever sammen med disse industriene, og hvordan de ser for seg framtiden. Det handler ikke bare om hva myndigheter og selskaper planlegger, men hvordan lokalbefolkningen opplever miljøet sitt og de endringene som skjer, sier hun.
Gjennom intervjuer med både lokalbefolkningen og representanter fra industrien samler hun inn ulike synspunkter på hvordan utviklingen langs kysten kan bli i årene framover. Hun understreker hvor viktig det er å involvere folk i området i utformingen av framtiden, særlig med tanke på hvordan industrien kan påvirke den videre utviklingen.
Ser mot framtiden
Èvas forskning inviterer folk til å tenke over hvordan Tysfjorden kan se ut i framtiden – så langt fram som 2050 eller 2055. Hun oppfordrer folk til å reflektere over hvordan livet i området kan endre seg med industriell vekst, men også med mulige sosiale og kulturelle forandringer.
Svarene fra disse intervjuene er en del av en større øvelse hvor målet er å identifisere både utfordringer og muligheter for regionens framtid, samt konkrete tiltak for å skape en ønskelig utvikling for lokalbefolkningen.
Samarbeid med samiske samfunn
Selv om Èva er en utenforstående i området, føler hun et stort ansvar for å forankre forskningen lokalt, spesielt med tanke på det samiske samfunnet.
– Det er mye forskning på samiske spørsmål, og jeg vil ikke være nok en forsker som bare kommer og går. Jeg vil gjøre etisk riktig forskning som er solid forankret i det samiske samfunnet, sier hun.
Å inkludere samiske og andre lokalsamfunn langs Tysfjorden i arbeidet sitt var en nøye overveid beslutning.
Ønsker å dele resultatene bredt
Når doktorgradsprosjektet er ferdig, vil Èva presentere sine funn gjennom vitenskapelige artikler, men hun håper også å kunne nå et bredere publikum.
– Det er viktig at resultatene deles utenfor akademia. Forskningen skal gi noe tilbake til samfunnet og være relevant for dem, sier hun.
Hun inviterer de som ønsker å snakke med henne til å ta kontakt, enten digitalt eller i november, når hun planlegger å returnere til området.
