Av: Tove Mentsen Ness, leder av Senter for samisk og urfolksstudier ved Nord universitet og Hanne Solheim Hansen, rektor ved Nord universitet.

Når vi hvert år 6. februar feirer samenes nasjonaldag på norsk, svensk, finsk og russiske side av Sápmi, er det en sterk samisk kvinne vi kan takke for dette. Elsa Laula Renberg (1877-1931) er en av de viktigste forkjemperne for det samiske folket, og en direkte årsak til at det første samiske landsmøtet ble avholdt 6 februar i 1917 i Tråante/Trondheim, og at vi i dag feirer samenes nasjonaldag 6. februar.   

Det er nå åtte måneder siden sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin rapport. En av hovedkonklusjonene er at fornorskningen skjer fortsatt. Kommisjonen påpekte flere sentrale punkt i sin rapport som det er viktig å reflektere over og gjøre noe med i handling.  

Tapet av samisk språk er en av de mest omfattende konsekvensene av fornorskningen. Kommisjonen slår fast at konsekvensene av språktapet, og dermed også fornorskningen, fortsatt har negative konsekvenser for den samiske befolkningen på norsk side av Sápmi. Nord universitet har nasjonalt ansvar både for lule- og sørsamisk språk og kultur innenfor høyere utdanning. Vi ønsker å bidra til utdanning innenfor et bredt felt. Fra mikroemner i sør – og lulesamisk, lærerutdanning i sør – og lulesamisk, men også forskning på sør – og lulesamisk språk og kultur.  

Det er viktig for Nord universitet å kunne bygge opp sterke fagmiljøer som kan bidra til både forskning og utdanning innenfor språk og kultur. Vårt fagmiljø skal samarbeide tett med det samiske samfunnet og deres institusjoner. Derfor har Nord universitet skrevet samarbeidsavtaler med Sámi allaskuvla, det lulesamiske kultursenteret Árran på Hamarøy og det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte på Snåsa.  

Gjennom fornorskningsprosessen har også samiske navn og deres betydning gått tapt eller blitt lite brukt. Nord universitet vil gjerne være en aktiv aktør for å bidra til å hente fram igjen samiske navn som et viktig sted for å videreutvikle det samiske språket gjennom synliggjøring. 

Et annet funn i rapporten er at fornorskningsprosessen har bidratt til negative holdninger mot samer. For Nord universitet er det viktig å bidra med kunnskapsøking både gjennom utdanning og forskning, for å motvirke kunnskapsløshet, hets og diskriminering.  

Et annet aspekt er at samer i veldig liten grad har fått tilpassede tjenester i helse – og omsorgstjenestene. Nord universitet vil gjerne bidra til at profesjonsutøvere utdannet hos oss skal ha kompetanse i å møte den samiske brukeren og pasienten når de er uteksaminert hos oss. Nord universitet vil også gjøre sitt for å bidra med forskning for å bedre helse – og omsorgstjenester for den samiske brukeren og pasienten. 

Dette betyr at fornorskningsprosessen som fortsatt foregår, er alles ansvar, både oss som enkeltpersoner og samfunn, men også utdannings – og forskningsinstitusjoner som Nord universitet representerer. Vi har ambisjoner om å være en aktiv bidragsyter i samarbeid med andre. Bare slik kan vi snu fornorskningsprosessen, og på sikt bidra til at samisk språk og kultur får den plassen den fortjener og har krav på. Skal vi øke kunnskap og bidra til å bryte fornorskningsprosessens konsekvenser før og i dag, må vi over i handling. I Nord universitet skal vi gjøre vår del av dette arbeidete. Det er vi opptatt av skal skje i nært samarbeid med det samiske samfunnet og alle andre aktører i inn – og utland.  

Vår klare ambisjon er at Nord universitet skal synliggjøre sør- og lulesamisk språk og kultur. Det skal vi gjøre ved å tilby gode samiske utdanninger. I tillegg skal vi sørge for at de fleste studenter ved Nord universitet skal bli kjent med samisk språk og kultur. For å bidra til synliggjøring og kunnskapsutvikling må vi derfor arbeide sammen, både i og utenfor Sápmi. Nord universitet skal ta sin del av ansvaret.

Læhkoeh biejjine / Vuorbbe biejvijn / Lihkku beiviin