Av: Odd Eidner

Søndagens prekentekst begynner med at Jesus møter en blind mann. Det står også at han var født blind. Disiplene snakker seg imellom og lurer på hvem som er skyld i det?
«Er det han selv eller hans foreldre som har syndet, siden han ble født blind?» spør de Jesus om.

Dette var nok en utbredt oppfatning - at sykdom var en straff fra Gud for å ha gjort noe galt. Denne tankegangen har holdt seg levende helt opp til vår tid.

Jeg møter fremdeles mennesker som har lidd store tap, og som kommer med dette hjertesukket: «Hva galt har jeg gjort – at jeg skal straffes sånn?!!»
Det er nærliggende å tenke at Gud er en streng Gud som straffer mennesker som gjør noe galt, og sykdom er en del av Guds straffemetode.

Heldigvis går Jesus i rette med denne tankegangen. Han sier: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge jeg er i verden, er jeg Verdens lys!»
Jesus kom for å vise oss hvem Gud er – en Gud som er full av nåde og kjærlighet.

Denne bibelhistorien kan vi lære to viktige ting av:
For det første er sykdom ikke uttrykk for Guds straff. Sykdom rammer helt tilfeldig i denne verden.
Heldigvis har vi et godt helsevesen som kan hjelpe oss med behandling og medisiner. Så kan vi be Gud om å gi oss styrke og livsmot til å holde fast på troen og håpet i tunge tider.

For det andre kan den store Mester hjelpe oss som er blindet av sorg eller mismot til å se. Han som er Verdens Lys, kan gi oss lys, og hjelpe oss til å se livet i et større perspektiv.

Som det heter i den gamle salmen: «Amazing grace»:
«I once was lost, but now I'm found; was blind, but now I see."