Siste
Skillvassbakk får illustrere Skogstads innlegg. Foto: Bård Eriksen.

Hamarøy –⁠ en livgivende natur

Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.


Av: Tor Svein Skogstad

Et menneske sitter på den høyeste toppen -
speider ut over landskapet under seg, ser dyrkede jorder, ser en mangfoldig natur,
men også gjengrodde kulturlandskap med spredning av vekster som naturlig hører til.
Ser også fremmede arter plantet inn i landskapet, brer om seg og fortrenger stedets egne arter.

Minnes fra sin barndom slik det engang var – en økologi i balanse – et liv bygd på de naturlige,
men begrensede forutsetninger.
Ser ikke plantenes, dyrenes og innsektenes reduserte muligheter til en livskraftig sameksistens og utvikling – en stadig fattigere flora og fauna.
Men det er håp. Naturgrunnlaget er ennå ikke er raset og ødelagt.

Dyrenes, fuglenes og innsektenes livsmuligheter kan fortsatt bevares og forbedres.
Det økologiske samspillet som eksisterer i det naturlige miljø,
kan også det gjenskapes i det menneskeskapt miljø?

Vår evne til å bevare og gjenskape er avhengig av vår forståelse og vilje til å handle.
Vi har all verden av muligheter, men la det ikke bli for sent.

Samfunnets muligheter og utvikling må bygge på de naturgitte forutsetninger i pakt med naturen, ikke på tross av det naturgitte grunnlaget.
Dets særegne forutsetninger må danne grunnlag for planlegging, prioritering og handling –
Bevar natur og kultur i fremtiden og i det nye.

Livskvalitet er avhengig av ren luft å puste i, tilstrekkelig og næringsriktig mat, arbeid og inntekter, god helse, fellesskap med familie og venner, kulturopplevelser og, ikke minst, tilgang til rike naturopplevelser.

Sitte ved et leirbål ved vannkanten med skogens lyder like bak, stille vann i front,
føle tilhørighet til naturen, miljøet og elementene,
la den overdøvende stillheten og sansene preges av naturopplevelsen,
og la fantasien utfolde seg fritt med bakgrunn i nuet og tidligere erfaringer og opplevelser.
 
Slite seg opp fra vannflaten opp til det vide fjellandskapet,
Vandre over berg og stein, myrer og mose
Se og tiltrekkes av blanke fiskevann nedenfor, ringer i overflata
 
Føle spenningen ved det første kast,
følge slukens flukt over vannflata mot det ideelle målet
Kjenne det heftige tilslaget, '
se stangens bue, kjenne fiskens kamp for å frigjøre seg
 
Fisken kjenner også smerter,
En hurtig avliving krever forståelse og empati og en resolutt handling.
Ta vare på og forvalte de naturgitte resursene i smått og stort
sikrer et livskraftig naturgrunnlag for dagen i dag og for fremtiden

Erfart opplevelse i Mølnosan

Sommer, sola varmer, speilblankt vann,
Bekkesus og fuglekvitter – en naturens stillhet,
Det sitrer i kroppen av lykke - en indre sang
 
En oter glir langs land – ser meg ikke, hører meg ikke
Fisken vaker ute på djupere vann
Fiskestanga ligge rolig på berget, en fugl flyr mot bekken for å drikke
Føler at hele opplevelsen er i min hand
 
Et plask og oteren er borte, forsvant ned i dypet
Hadde nok fått øye på noe som ikke stemte
Nyter opplevelsen, kjenner på følelse av frihet
Tilbaketuren tiltaler ikke og må vente

Mange lignende opplevelser gjennom år og mange turer ut i naturen.

Hva tenker du
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.