Når jeg setter meg ned og skriver noen ord om dialyse, er det på bakgrunn av historien om Edvart Gabrielsen (81), som må ta drosje annenhver dag til Hamarøy for å få dialyse, en tur som til sammen tar ti timer hver gang. Uten den hjelpen han får i nabokommunen eller på Nordlandssykehuset, tar livet slutt.

Å leve med nyresvikt er en alvorlig sykdom som krever kontinuerlig behandling. Det finnes to muligheter: enten få dialyse i påvente av en ny nyre, eller være avhengig av dialyse resten av livet. NSA har omtalt situasjonen for Edvart Gabrielsen tidligere.

I Gabrielsens tilfelle er det ikke aktuelt å få skiftet nyre. Denne situasjonen må han leve med resten av livet. Det har han fått beskjed om. Gabrielsen gir uttrykk for at all reisingen tar på. Han blir sliten, og har altså bare den ene dagen å hente seg inn på, før en ny slitsom tur står for tur.

Skulle situasjonen bli slik at Gabrielsen må ha dialyse daglig, blir han tvunget til å flytte fra Steigen kommune. I samfunnsplanen som er vedtatt av kommunestyret, står det – sitat: «Vi skal sikre at alle våre eldre blir verdsatt og møtes med omsorg og verdighet.» Sitat slutt.

Møter Steigen kommune Edvart Gabrielsen med omsorg og verdighet? Nei, mener jeg – og jeg skal forsøke å belyse hvorfor jeg mener det.

For det første: Gabrielsen er oppvokst i Belkjosen i Nordfoldfjorden. Han flyttet til Nordfold, stiftet familie og har bodd – og bor – der fortsatt med familien rundt seg. Han har jobbet på havet og skattet til kommunen i alle år. Så blir han alvorlig syk, og møtes etter et langt arbeidsliv på denne måten. Er det å bli møtt med verdighet? Nei, mener jeg.

For det andre: Å gi et slikt tilbud er i utgangspunktet Nordlandssykehusets ansvar. Det er såkalt spesialisthelsetjeneste. Men i både Hamarøy og Steigen har sykehuset stilt med utstyr. Sykehuset stiller ikke med personell, men er behjelpelig med opplæring av sykepleier/helsefagarbeider. Det finnes i dag et rom med utstyr på Steigentunet som er tilgjengelig for bruk.

Dette brukes daglig av pasienter som foretar dialysen selv. Gabrielsen har vært ærlig og klar på at han, i en alder av 81 år, ikke føler seg trygg eller kompetent til å gjøre denne jobben selv. Da skulle det bare mangle at dette tilbudet ikke kommer på plass også i Steigen.

Et tankekors for Steigen må være at Hamarøy har klart å prioritere et slikt tilbud helt siden 2008. De har altså møtt sine innbyggere med omsorg og verdighet. Kanskje er tiden inne for at Steigen tar det samme ansvaret.

Det handler om Edvart Gabrielsen denne gangen. Men som Gabrielsen selv sa:

– Jeg tenker like mye på de som vil ha behov for et slikt tilbud senere.