På Strandmoa Gård var det onsdag aktivitet i stallen da Freyfaxi Islandshestklubb inviterte til vinterferieaktivitet med rundridning og hestestell for barn.

Bak arrangementet sto blant andre Charlotte Marstrand og Ingrid Dalen Tessem. Begge er vokst opp med hest, og bruker store deler av hverdagen i stallen.

– Jeg har egentlig sittet på hesteryggen før jeg fylte ett år. Jeg har vokst opp med hest hele livet, forteller Marstrand.

Familien hadde først varmblodshest, men etter at de flyttet til Norge ble det islandshest. I fjor tok hun et nytt steg og kjøpte sine første egne hester.

– Nå holder vi på med litt konkurransetrening, bakkearbeid, triksing og koselig turridning. Det er mye arbeid, men også veldig givende.

Oppvekst med hest

Også Tessem fikk interessen tidlig.

– Jeg begynte så smått da jeg var tre år, men begynte aktivt da jeg var seks. Pappa hadde hest som han kjøpte for konfirmasjonspengene sine, og mamma hadde hest på fôr.

I 2020 kjøpte hun sin første islandshest.

– Etter det har interessen for å satse mer på konkurranser blitt større. Nå har jeg også begynt litt smått med avl.

Hun går siste året på videregående i Bodø, men tok andre året i Utah i USA. Der bodde hun på en ranch.

– Jeg fikk være med å flytte kyr, prøve å kaste lasso og ri western slik de gjør der borte. Det var veldig annerledes enn det vi gjør her i Norge.

Tidlig i stallen

Hesteinteressen krever både tid og innsats. For Marstrand starter dagen ofte tidlig.

– Hvis jeg begynner på jobb klokka seks, så er jeg i stallen rundt fem. Da må hestene fores og stelles før dagen starter.

Etter jobb eller skole går turen tilbake til stallen igjen.

– Da rir jeg eller jobber litt med dem, og så er det kveldsstell. Det går mye tid, og det koster penger, men det er verdt det.

Hun er lærling gjennom Steigenmodellen, med to dager på skole og tre dager i jobb.

– Det passer veldig fint å bo hjemme og ha hestene der jeg alltid har hatt dem. Nå finansierer jeg faktisk hestene mine selv, og det er litt kult.

Tessem kjenner seg igjen i tidsbruken.

– Mange tror hest bare handler om ridning, men det er mye arbeid rundt også. Stallarbeid, stell og trening tar mye tid, så interessen må være stor.

Sterkt bånd

Begge beskriver forholdet til hestene som noe mer enn bare en fritidsinteresse.

– En hest blir som et kjæledyr, litt som en hund. Man får et veldig nært forhold til dem, sier Marstrand.

Hun forteller at hun mistet en hest hun hadde hatt i 15 år.

– Det satte store spor. Man lærer av hverandre og blir utrolig glad i dem.

Tessem sier stallen også kan være et viktig fristed.

– Hvis man har en tung dag, er det veldig fint å komme i stallen. Hestene kan ikke snakke, men de uttrykker mye gjennom kroppsspråket sitt.

Marstrand nikker.

– Selv om man er sliten eller har hatt en dårlig dag, er det alltid koselig å komme til stallen. Der får man litt avbrekk fra resten av hverdagen.

Vil få flere med

Vinterferiearrangementet på Strandmoa Gård var også en del av klubbens arbeid med å få flere barn og unge interessert i hest.

– Vi har veldig lyst til å rekruttere nye og vise fram klubben vår. Derfor arrangerer vi slike dager hvor barn og familier kan komme og ri og kose seg uten at det koster penger, sier Marstrand.

Selv om været ikke var helt på arrangørenes side, møtte flere opp i løpet av dagen.

For de to hestejentene er håpet at flere får oppleve gleden ved å være rundt hester.

– Drømmen er kanskje en dag å ha egen gård eller stall og kunne drive litt rideskole eller kurs, sier Marstrand.

Og én ting er de to enige om:

– Hvis man først blir bitt av hestebasillen, så slipper den ikke taket.