Lars Filip Paulsen, leder Høyres samepolitiske utvalg. Foto: Privat.

Historisk dag på Stortinget

Meninger: Dette innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og gir uttrykk for skribentens holdninger.


Av Lars Filip Paulsen, leder Høyres samepolitiske utvalg

Den 15. mai ble det behandlet seks grunnlovsforslag på Stortinget, hvorav ett av dem var endringsforslaget til § 108, også kjent som "sameparagrafen."

Tidligere hadde Grunnlovens § 108 følgende ordlyd: "Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv."

Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater den 20. juni 1990, og gjennom denne anerkjente de samene som urfolk i landet. Både Sametinget og flere nasjonale partier har lenge ønsket å tydeliggjøre samenes stilling som urfolk, også innenfor Grunnlovens § 108. Forslaget har blitt prøvd tidligere, men det var først nå at det oppnådde flertall i Stortinget.

I sin åpningstale på Sametinget i 1997 uttalte H.M. Kong Harald V: "Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk - nordmenn og samer." Disse ordene har hatt stor betydning for samepolitikken siden da. Både nordmenn og samer hadde utvilsomt tilknytning til Norges landområder før de nåværende statsgrensene ble etablert, og derfor er det riktig å omtale samene som Norges urfolk.

Et flertall av Stortingets medlemmer stilte seg bak det nye lovforslaget som nå lyder: "Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv."

Endringen fra "den samiske folkegruppe" til "det samiske folk" er en ren språklig endring, mens endringene forøvrig er ikke ment å ha rettslige eller juridiske virkninger, slik også forslagsstillerne understreker.

Noen vil kanskje hevde at disse endringene kun er symbolske, men det er faktisk viktig at Grunnloven omtaler samenes reelle status og plass i Norge. Det er ikke overraskende at både Fremskrittspartiet og Høyre-medlemmet, vararepresentant Michael Tetzschner, stemte imot endringen, da dette er velkjent politikk fra deres side.

Den 1. juni vil Sannhets- og forsoningskommisjonen presentere sin rapport, hvor målet har vært å undersøke fornorskingspolitikken og urettferdigheten som samer, kvener og norskfinner har opplevd. Vi håper at både Stortingets vedtak og kommisjonens rapport vil bidra til å skape gjensidig forståelse og en erkjennelse av historien. Det første skrittet mot forsoning er å anerkjenne og ta ansvar for de handlingene og hendelsene som tidligere har forårsaket urett mot disse folkegruppene.

Debatt
NordSalten Avis oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.