Kong Harald døde 28. august klokken 06.35, 89 år gammel.

Hábmera suohkan-Hamarøy kommune uttrykker sorg etter kong Harald Vs bortgang. Ordfører Britt Kristoffersen Løksa sier kommunen sender sin dypeste medfølelse til dronning Sonja, den kongelige familien og alle som er berørt av tapet.

Hun trekker fram kong Harald som en samlende skikkelse som gjennom mer enn tre tiår som konge satte varige spor i Norges historie, og sier kommunen minnes ham med respekt og takknemlighet for innsatsen for landet og folket.

– Kong Harald har vært en veldig fin og folkelig konge med glimt i øyet. Han har gjennom sine nyttårstaler og andre anledninger mange ganger gitt oss retning med kloke og varme ord om mangfold, menneskeverd og inkludering. Han har vært hele folkets konge og vi blir alle berørt av hans bortgang, utdyper Hamarøyordføreren til NSA.

– Jeg husker kongeparets besøk på Tranøy under signingsferden i 1992. Kongeskipet lå utenfor Tranøy, og befolkningen møtte opp for å ta imot de kongelige, både Kongen, Dronningen og Märtha Louise, ved Edvardas hus der ordfører Sverre Harald Eriksen inviterte til middag. En stor anledning der Kongen besøkte flere steder i de gamle kommunene Tysfjord og Hamarøy, avrunder Britt Kristoffersen Løksa.

Steigen-ordfører Aase Refsnes sier kommunen har mottatt budskapet om kong Haralds bortgang med stor sorg, og sender sine varmeste tanker til kongefamilien og alle som sto ham nær. Hun trekker særlig fram kongens livslange innsats for landet og evnen til å samle folk.

– Han har på en veldig god måte samlet oss, og han har satt verdi på fellesskapet og det å ta vare på hverandre. Det har jeg enorm respekt for, sier Refsnes.

Fredag samles elever ved skolene i Steigen for å snakke om kongens bortgang. Det flagges på halv stang, og kommunen gjør også tilgjengelig en kondolanseprotokoll på rådhuset.

Refsnes var ikke selv til stede under kongebesøket i Steigen i 2018, men viser til at mange steigværinger fikk oppleve en stor folkefest sammen med kongeparet. Hun har senere møtt kong Harald ved andre anledninger.

– Det er noe man tar med seg gjennom hele livet. Jeg opplevde både ham og resten av kongefamilien som varme, rause og veldig interesserte i landet og i dem de møtte, sier Refsnes.

Lokal historie

For mennesker i Nord-Salten er historien om kong Harald også en lokal historie.

Som ny konge besøkte han både Hamarøy og Tysfjord under signingsferden i 1992. To år senere kom han tilbake for å åpne Árran på Drag.

I 2018 ble han og dronning Sonja møtt av flere hundre mennesker under folkefesten på Vollmoen i Steigen.

Mellom disse besøkene finnes også en rekke andre forbindelser mellom kongehuset og området. Kong Harald fikk en viktig rolle i anerkjennelsen av de samiske grenselosene, og mennesker fra Tysfjord fikk personlige møter med kongefamilien på Slottet.

I Hamsuns rike

Da kong Harald og dronning Sonja kom til Hamarøy under signingsferden i august 1992, sto Knut Hamsun og forfatterens tilknytning til kommunen sentralt.

Kongeparet besøkte blant annet Skogheim på Oppeid, der de møtte Tore Hamsun og Marianne Hamsun.

Nordlands Framtid beskrev møtet mellom dronning Sonja og Marianne Hamsun som et hjertelig gjensyn. Marianne Hamsun hadde 18 år tidligere lært den daværende kronprinsessen enkelte maleteknikker. Under besøket fikk kongefamilien se hennes utstilling på Skogheim.

Tore Hamsun overrakte de kongelige et maleri med motiv fra Sørdal, der filmen «Landstrykere» var spilt inn. Prinsesse Märtha Louise plantet samtidig et tre utenfor Skogheim, i området som den gang var tenkt som del av et framtidig nasjonalt Hamsunsenter.

Kong Harald viste i talen sin at han kjente Hamsuns diktning godt.

Nordlands Framtid skrev at kongen fortalte at få steder ga ham en sterkere følelse av å kjenne landskapet enn Hamarøy, selv om han aldri hadde vært der tidligere. Gjennom Hamsuns skildringer hadde han likevel fått et forhold til naturen, fjellene, fisketurene og livet i området.

Daværende ordfører Sverre Harald Eriksen tok også Hamsun inn i sin velkomsttale.

Nordlandsposten skrev at ordføreren fikk fram smilet hos både kongefamilien og de frammøtte da han beskrev nordlendingen som lettbeint, smålendt, lettfora og lettstelt, på samme måte som nordlandskua, nordlandshesten og steigarsauen.

Besøket fortsatte videre i Hamsuns fotspor, blant annet til Tranøy handelssted.

En historisk dag for Kjøpsvik

Samme dag sto Kjøpsvik foran en av de største milepælene i stedets nyere historie.

Kong Harald åpnet både den nye Kjøpsvikveien og den nye sementfabrikken.

Fremover beskrev dagen som historisk. Avisen skrev at kongen mente begivenhetene i Kjøpsvik var av så stor betydning at de overgikk alt annet han hadde vært med på under reisen. Den nye fabrikken og den nye veiforbindelsen mot E6 ga ifølge kongen grunn til optimisme for framtiden.

Selve veiåpningen ble gjennomført med et symbolsk slag.

Kongen brukte en feisel og slo mot en ambolt slik at snora som markerte åpningen av veien ble brutt. Fremover skrev at feststemningen var enorm, og at både fastboende, utflyttede tysfjæringer og mennesker fra nabokommunene hadde møtt fram.

På skoleplassen hadde kong Harald like før sagt at dette var en stor dag, ikke bare for tysfjæringene, men også for kongefamilien.

Kongen fikk også møte noen av dem som hadde bygd veien. Fremover navnga blant andre anleggsleder Einar Karlsen, Steinar Larsen, Rolf Megard og Hilmar Torkildsen.

Ved den nye sementfabrikken satte kong Harald navnet sitt i en fersk sementplate med en spesiell støpeskje.

Nordlands Framtid skrev at kongen uttrykte håp om at den nye fabrikken skulle bidra til å trygge bosettingen i Kjøpsvik. Han roste også framsyntheten hos dem som hadde kjempet fram fabrikken.

Fremover oppsummerte senere dagen som starten på «ei ny tid» for Tysfjord, med vei, ny fabrikk og planene for Árran som tre viktige framtidsprosjekter.

Kongehuset fulgte Árran fra starten

Besøket i 1992 fikk også stor betydning på Drag.

Etter åpningen i Kjøpsvik fløy dronning Sonja og prinsesse Märtha Louise til Drag med Forsvarets helikopter.

Der la dronning Sonja ned grunnsteinen til det kommende lulesamiske senteret Árran.

Fremover skrev at både dronningen og prinsesse Märtha Louise fikk lulesamiske dukker i gave, og at det samiske og det norske flagget sto side om side under seremonien.

To år senere kom kong Harald selv tilbake.

30. juli 1994 sto han for den offisielle åpningen av Árran.
Direktør Filip Mikkelsen var direktør også den gangen. Han mener kongens tilstedeværelse fikk en betydning som gikk langt utover selve festdagen.

– Det var et kjærkomment og viktig besøk, og det hadde strategisk betydning for Árran, sier Mikkelsen.

Árran var på dette tidspunktet en nyetablert institusjon, og mye var fortsatt ikke på plass.

– Det åpnet mange dører for Árran og ansvarliggjorde Stortinget og regjeringen i forhold til vårt område, det lulesamiske området, men spesielt overfor Árran som nyetablert institusjon, utdyper han.

Samtidige avisoppslag understreker hvor stor begivenheten var.

Fremover skrev at rundt 1.000 mennesker møtte fram da kongen åpnet senteret. Mange var kledd i lulesamiske kofter. Kong Harald åpnet Árran ved å tenne ild i et åpent ildsted foran bygget.

Kongen sa ifølge Fremover at han håpet Árran kunne bli «en motor for samisk utvikling i det lulesamiske området». Han trakk samtidig en parallell til de gamle ildhusene, der man bar glør videre for å tenne ny ild andre steder.

Dronning Sonja og Märtha Louise hadde skrevet navnene sine på grunnsteinen i 1992. Da kong Harald også signerte steinen i 1994, bemerket Fremover at det var sjelden at nesten hele kongefamilien hadde satt navnet sitt på samme grunnstein.

For Mikkelsen fikk nettopp slike handlinger stor betydning.

– Det forplikter nasjonen Norge når kongehuset gjør slike handlinger. Det er vi veldig takknemlige for i dag, sier han.

Da NordSalten Avis omtalte Árrans 20-årsjubileum i 2014, ble kong Haralds åpning i 1994 brukt som et sentralt historisk holdepunkt i fortellingen om utviklingen fra sterk skepsis og motstand til en etablert og viktig samisk institusjon.

Mikkelsen mener den kongelige oppmerksomheten har fulgt Árran helt fra starten.

– Vi er veldig stolte av det og veldig takknemlige for at vi har fått så stor oppmerksomhet fra kongehuset helt fra 1992 og fram til i dag, sier han.

Tok opp uretten mot grenselosene

Kong Harald fikk også en rolle i en langt mørkere del av historien fra området.

Samiske grenseloser fra Tysfjordområdet satte livet på spill for å hjelpe flyktninger over grensa til Sverige under andre verdenskrig. Etter krigen ble flere møtt med mistanke i stedet for anerkjennelse.

Da kong Harald åpnet Sametinget i 2005, beklaget han den manglende anerkjennelsen grenselosene og deres etterlatte hadde fått.

NordSalten Avis skrev i 2014 at behandlingen av de samiske grenselosene var «en av de svarteste skamplettene i norsk etterkrigshistorie», og viste til kongens beklagelse i 2005.

Historien har sterke forbindelser også til dagens Hamarøy og Steigen.

Amund Nicolai Johnsen ble født i Steigen og vokste opp i Kalvågstraumen i Hamarøy. Under krigen ble han grenselos. Han ble arrestert av tyskerne og senere sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.

Filip Mikkelsen mener kongens handling også fikk betydning for den videre offentlige oppfølgingen av grenselosene.

Han viser til at historien fortsatt forskes på, og at grenselossaken etter hans syn ennå ikke er avsluttet.

Avslutningsvis utrykker direktøren stor sorg for dødsbudskapet.

– Árran har mottatt dødsbudskapet med stor sorg, vi utrykker vår dypeste medfølelse med Hennes Majestet Dronning Sonja og den kongelige familie. Vi minnes besøket på Árran i 1994 med glede og takknemlighet.

Tok med salt uer til kongen

Forholdet mellom mennesker i området og kongehuset besto ikke bare av offisielle seremonier.

I 1996 reiste Peder Pedersen fra Musken, kjent som «Mikkel Petter», til Oslo med ei bøtte salt uer som gave til kong Harald.

Han ba samtidig kongen om hjelp til å bevare hjembygda Musken og tilbød ham tomt til gamme i bygda.

Besøket fikk riksdekkende medieoppmerksomhet, og Peder Pedersen ble siden gjerne omtalt som «Konge Petter», skrev NordSalten Avis.

Historien viser en langt mer uformell side av forholdet mellom kongehuset og mennesker fra små lokalsamfunn i Nord-Salten.

Inga Karlsen ble hedret på Slottet

Også Inga Karlsen fra Tysfjord hadde flere møter med kong Harald.

Som leder for Sametingets eldreråd hadde hun audiens hos kongen.

Senere ble hun invitert til Slottet som en av 64 ildsjeler som kongefamilien ønsket å hedre.

NordSalten Avis hadde besøket som førstesidestoff i oktober 2013. Kong Harald, dronning Sonja og prinsesse Astrid tok imot ildsjelene under en tre timer lang samling på Slottet.

Folkefest på Vollmoen

I juni 2018 var turen kommet til Steigen.

Flere hundre mennesker møtte fram på Vollmoen da kong Harald og dronning Sonja besøkte kommunen.

Barn og skoleelever, kulturlivet, frivilligheten og næringslivet fikk vise fram Steigen for kongeparet. Blomsterbarna Amanuel Yemane fra Leines skole og Lea Kristin Nilsen fra Nordfold skole ønsket dem velkommen.

Dronning Sonja viste samtidig stor lokalkunnskap.

Hun fortalte at hun alltid gledet seg til å komme til Steigen, og trakk fram den såkalte Dronningruta mellom Skånland og Holkestad, som hun allerede hadde gått to ganger.

Daværende ordfører Asle Schrøder holdt tale til kongeparet.

Han minnet om at det var 40 år siden kong Olav hadde åpnet Engeløybrua, og spøkte med at han håpet kong Harald kunne komme tilbake og åpne ei ny og bredere bru.

Senere gikk ferden videre til Kongeskipet Norge og middag på Manshausen, der Steigen kommune var vertskap.

NordSalten Avis oppsummerte besøket med at det for alltid ville stå som en del av Steigens historie.

Også på Steigentunet ble kongebesøket markert. For dem som ikke kunne komme seg til Vollmoen, ble det arrangert egen fest med kaffe, kake og musikk. To av beboerne ønsket gjennom NordSalten Avis å sende kongen og dronningen en hilsen og ønske dem mange gode år.

Asle Schrøder var ordfører da kong Harald og dronning Sonja besøkte Steigen i 2018. Han sier meldingen om kongens alvorlige sykdom gjorde at dødsbudskapet ikke kom som et sjokk, men at dagen likevel er tung og trist.

– Vi i Steigen hadde gleden av å få besøk av kongen og dronningen i 2018. Vi tok imot dem like utenfor Steigen kirke og fulgte dem videre til Vollmoen og Sagaspillet. Det var en stor opplevelse da vi samlet sto og sang kongesangen. Jeg husker besøket som en positiv og flott opplevelse, og det å få møte kong Harald gjorde inntrykk, sier Schrøder.

Han beskriver kong Harald som inkluderende og samlende.

– Han var en konge som i ordets rette forstand ga alt for Norge. Han var inkluderende og en konge for alle. Jeg vil huske ham som en samlende og lyttende konge, avslutter Schrøder.