Av: Per Olof Nutti, president i Samerådet
En historisk merkedag i Sápmi. Det er 40 år siden samekonferansen i Åre i 1986 vedtok både det samiske flagget og vår nasjonalsang, Sámi soga lávlla.
I Ohcejohka/Utsjok rett før sommeren fikk jeg under samekonferansen høre historiene fra denne tiden i en samtale mellom Márjá Sofe Aikio, Rose-Marie Huuva og Olav Mathis Eira. De fortalte om Samerådets flaggkonkurransen som engasjerte hele Sápmi. Om at det var stor enighet om at flagget skulle ha en sirkel som både representerte solen, månen og det samiske samholdet, men også et kjennetegn vi deler med andre urfolk slik som inuittene. De reflekterte også over øyeblikkene da det samiske flagget ble heist for aller første gang.
Nå feires også Samerådets 70-årsjubileum. Siden 1956 har Samerådet arbeidet for å samle det samiske folket på tvers av statsgrensene, og arbeidet med våre nasjonale symboler er et av våre viktigste resultater.
Arbeidet med nasjonalsymboler ble påbegynt i tiden før etableringen av våre Sameting. Det var samiske organisasjoner på tvers av landegrensene som gjennom Samerådet tok det politiske og kulturelle ansvaret for å formalisere våre nasjonale symboler.
Vi har mange å feire og takke; ildsjeler, duojáre, joikere, kunstnere, tillitsvalgte og samiske organisasjoner som har bidratt til at vi i dag har nasjonale symboler som forener oss.
I løpet av disse 40 årene har rekken av nasjonale symboler vokst. I 1992 ble melodi til nasjonalsangen vedtatt, og 6. februar ble fastsatt som samenes nasjonaldag. Senere har vi fått mange ulike samiske flaggdager vedtatt på Samkonferansene i Murmansk og Tråante, før vi senest på Samkonferansen i Váhčir i 2022 vedtok Sámieatnan duoddariid av Nils-Aslak Valkeapää (Áillohaš rohki) som vår nasjonal joik.
Våre nasjonale symboler gir oss trygghet, bygger samhold og gjør oss stolte av hvem vi er og hvor vi kommer fra. De styrker det samiske fellesskapet på tvers av statsgrensene og synliggjør at vi hører sammen som ett folk. Når vi selv utvikler og har kontroll over våre egne kjennetegn og symboler, er det vi som definerer hvordan vi skal representeres og hvem vi er.
Hvem eier symbolene våre når verden banker på?
Gjennom den samiske Symbolkomiteen har Samerådet og Sametingene samarbeidet siden 2004 for å ivareta og utvikle våre nasjonale symboler. Den globale interessen for Sápmi øker, og det samme gjør pågangen fra kommersielle aktører. Dette er krevende oppgaver som for lengst har vokst fra komiteens rammer. Fra Samerådets side er vi opptatt av å styrke symbolkomiteen med ressurser. De må være rustet til å videreutvikle nasjonalsymbolene våre, og bedre i stand til å beskytte kulturarven slik at all kommersiell bruk også kommer folket vårt til gode.
Det er en helt egen følelse å samles på 6. Februar, se det samiske flagget strekke seg mot himmelen, og kjenne på kraften når vi av full hals joiker Sámieatnan duoddariid eller synger Sámi soga lávlla sammen. I disse øyeblikkene viskes grensene på kartet ut, og vi kjenner på kulturen vår som binder oss sammen som ett folk.
FUN FACT: Visste du dette om det samiske flagget?
-
Trangen til et eget samisk flagg vokste frem for alvor under den samiske rettighetskampen og Alta-aksjonen på 1970-tallet. I 1977 skapte kunstneren Synnøve Persen fra Porsanger et uoffisielt flagg med de tradisjonelle gákti-fargene rødt, gult og blått. Dette flagget ble et sterkt symbol på samisk samhold og protest i demonstrasjonene, og la grunnlaget for at ideen om et felles nasjonalflagg skjøt fart.
-
Da Samerådet arrangerte konkurransen om hva som skulle bli Sápmis felles flagg i 1986, kom det inn over 70 forslag. Det vinnende bidraget var av den sjøsamiske kunstneren Astrid Båhl. Hun hentet fargene rødt, gult, blått og grønt for å representere alle våre ulike gákti tradisjoner. Fargene symboliserer også ild, sol, vann og natur. Den kjente sirkelen i midten er inspirert av motivene fra de gamle runebommene og inspirert av diktet om at samene er «solens sønner og døtre», der den røde delen står for solen og den blå for månen.
-
Selve prototypen til det aller første offisielle flagget ble faktisk sydd kvelden før vedtaket i Åre. Det var duojár Rose-Marie Huuva som sto for syingen på et lite trangt hotellrom, midt i et hektisk kaos med et fransk filmteam som filmet det hele.